Blog millersailing

Nå er det altfor lenge siden vi har kjent vinden i skallen. (Lite hår er grunnen). Seilvideoer i ca 3 timer daglig hjelper ikke. Heller ikke å lese Seilas hjelper på skjelvingene. Har bestilt og fått ekstern alarm til plotteren. Den skal monteres til helga. Alarmen for Ais og radar er altfor lav i lydstyrke, derfor denne investeringen. Samtidig skal ny Dab-radio på plass. Gleder meg til om en 14 dager -3ukers tid. Da måååå vi utpå.

Purka trenger strengt tatt ikke være fra Shetland eller omegn. Norsk og Kasakstansk går også fint.

Kok pottet
stek koteletter med salt og pepper.
tomater og sukkereter elle bønner stekes og krydres med salt og provence-krydder.
surkål attåt.

Hælvettagodt.

For at ikke Shetlandturen skal vare for lenge deler jeg opp og starter ny post her.
I går kveld under rekeaften begynte jeg å tvile på min egen hygiene. Vil påstå at min nese er litt fintfølende, og da vi satte oss til bords for å nyte rekene, kom en ugunstig odør sigende. Jeg luktet på mine to damer, kun eaudecologne og andre godsaker var å sniffe. Nei det måtte være fra meg. Karin foreslo at den gamle sauskiten fra Shetland muligens var synderen. Sauskit begynner ikke å lukte etter ei uke, og det fikk jeg bekreftet ved å ta en rask lukteprøve av leggen på buksa, som inneholdt spor av eksrement fra en ullbefengt skapning. Nei det måtte være enten t-skjorta eller genser. Sniff sniff, men for sikkerhets skyld byttet jeg. Like ille, æææsj. Jeg gikk så langt som å dusje og bytte underbenklær. Like ille, fy dæven for en møkksabb jeg må være, det lukter sikkert av skinnet. Merkelig for jeg har slett ikke vært urenslig, i forhold til mange andre i verden.
Kan lukten komme fra en annen synder, jeg løfter lokket av et lasterom der det ligger søppel og en pose med innhold fra opprensking av propell/ror. Oi, der var sybderen. Krabbeteinerester og tau stinka.
Problem solved.

Frokost uten melk er trist, men i dag måtte vi (Hege og jeg). Etter mat ble det en tur på bua, handlet litt og kjøpte nypoteter og cherrytomater fra Finnøy ute i fri luft.
La fra kai og dro opp seil umiddelbart. Kurs mot Sjernarøyene for så å krysse mot havet. Klarte å holde høyde og vi seilte i sol og frisk bris i 6-7 knop. Krysset noen ganger før vi startet motoren og dro på østsiden av Bokn. Over på vestsida og smøg oss inn i Kopervik. Fikk help av en no-sober seiler ved tillegging til flytebrygga. Etter ei stund lages det mat og vi koser oss med røvvvvin og æingelsk purke, Finnøynypotet og cherrytomat. Ætan. Så kommer det flere naboer som gir tips om fine plasser rundt her. Havholmen, Vesterøyene og Østerøyene. Feøya….osv. Pratesjuk koselig ung mann.

Og her sitter vi da, og vansmektes, i god temp, svak musikk på radioen, litt rødt i glasset, en smule solbrent, noen nydusja, melkesjokolda på bordet, andektige og jævlige….livet er fælt for oss sjømenn.

Lørdag den 16.7.16
Endelig båtfrokost. Egg og bacon. Så en spasertur i Kopervik for å telle frisørsalonger….primærnæring her. Gav opp å telle, maaange gitt. Betalte for kaiplass og en liten tur i gågata. Handla litt bøker og gikk til båten. Blir vel neppe seiling i dag, sier skipperen. Så feil kan man ta. Kun forseil til Haugesund, litt brødskive, så opp med storen på 1. rev. Huiiii hvor det går. Rett før Bloksen har vi den ultimate vind. Logger 7 knop og det blir bedre. Bikker 8,5 på det beste. Vurderer å dra direkte til Bømlo/Stord, men planen var Espevær og med så god fart er det fort gjort å dra dit. For en plass!! Møter en fyr i båt da vi er på vei inn i det trange sundet. Du kan ligge på den grønne brygga, roper han. Vi legger oss der. Setter gummibåten på vannet og kjører sundet med den. På yttersida ligger det gjestehavn. En kort tur innom bua og kjøper burgere Flytter til gjestehavn og kobler til strøm. Burgere til kveldsmat. Under en kalesje som virkelig får testa om den er tett. Vestlandsregn deluxe. Og det varer ja, lenge. Til slutt blir Hege utålmodig og river ned seg Karin ut på tur. Og jeg??? Øhhhhh….forts.

Du lurer nå? På om jeg gikk ut? Joda kledde på meg godt, og gikk ut i regnet. Rusla bortover idylliske stier, forbi hus og fine hager, forbi 5444-restauranten der ei blond berte var ute og tok en røyk, en totempel og fant igen damerne borti “sentrum”.
Så bar det ut på leting etter ufo’er. En fin tursti, litt lang, men det er sikkert fordi vi var ukjente i terrenget. Kom til sletta med ufo-ringen….først påkalte Hege de utenomjordiske uten hell. Så slo de seg sammen og la seg midt i ringen, de to, som mente de var uimotståelige for mr.Mars. Jeg jan sverge jeg hørte et fnys oppe i himmelen, idet jeg så romskipet forsvinne i en helsikes fart utover. Tror jeg kan love at de ikke returenerer.

Tilbake i båten var det blitt kveld og vi køyet etter en rolig stund sammen. De, litt skuffet pga ufo-stuntet og at det ikke var noen respons – jeg litt glad for at jeg fikk begge med meg hjem til båten.

Søndag.
Hallo bloggen!! (Fått beskjed av Hege om at slik skal blogger startes) pluss noe om nervørst sammenbrudd, men det skiter jeg i.
Vanlig båtmorgen, opp å pisse før fugger’n fis, hvile litt til.. og så er det morgen. Egg og bacon, kaffe, ordne skuta til avgang og så drar vi.
Tøffa en snau kabellengde før vi dro opp seil. Langs sørenden av Bømlo, som er lang. Siden opp på østsiden av Bømlo, som er skitlang og blir finere og finere jo lengre nord vi kommer. Litt opp og ned med seil ettersom vind/ikke vind. Stoppet i Bekkjarvik for å fylle diesel. En orginal stod på brygga og konverserte og hjalp til. For en type 🙂 Herlig. Se ilte videre og vurderte en uthavn, men den ble avslått av kæpt’n.
Så ble det gnakkerføre…i pissregn og dårlig sikt. Litt bruk av radar for å gardere mot overraskelser.
Kveldens havn ble Klokkarvik. Ei havn midt i leia, der vi midt i ankerdrammen blir avbrudt av en innvåner som ikke anbefaler at vi ligger der vi ligger. Bårer fra skipsleia kan bli ekle og hive båten mot brygga. Vi flytter til anbefalt plass. Hyggelig fyr gitt:-)
Etter litt slurpeduring med forrett senker roen seg atter. Du milde for en seilferie ! 🙂

ps nattpost:
Dere som ikke har opplevd Hege en sein søndagskveld har jammen gått glipp av noe. Som dere sikkert vet snakker Karin trønderdialekt. Hege har konvertert også nå, etter få dager. Karin ymter frampå om av vi holder på å gå tom for rødvin, polet i Bergen osv. Hege responderer prompte og roper på kav trønder: hoille vi på å tom for røvvin? Æ går å spør dæm som bor hær om dæm ha røvvin æ.
Og hun hopper i land…… Ser er cruiseskip ute i leia og skriker: dokk, indianeran kjæm.
Så tusler de to bortover brygga og snakker seg imelllom om at de ikke må gå for langt. Hainn far kjæm itj å reidde oss i kveill nei, hainn la sæ te å søv.

Mandag
Været i Bergen er regn og atter regn, det er opplest og vedtatt. Været denne morgenen lover noenlunde. I hvertfall opphold. Vi spiser en “ikkebåtfrokost” dvs ikke egg og bacon ( til en forandring). Omelett og røykt ørret går fint som erstatning. Tøffer ut fra havna og heiser genakkeren slik at den skal tørke. Rimelig våt etter gårsdagens siste timer. Lite vind, men vi gjør 3-4 knop, sper på med Yanmar-san når det stilner. Passerer Flesland flyplass og ser et Norwegian fly lande ved åskammen. Under brua ut til Sotra møter vi Stavangefjord og ser Statsråd Lehmkuhl stevne inn mot Bergen. Vi sikter på Strusshamn og glir sakte inn i havna på søken etter ledig kaiplass. Ved Askøy båtsenter, tidligere Viksund båt, er det plass. Virkelig ei koselig havn. Marthe minstedatter kommer blid ned landgangen og vil ha omvisning i skuta. Via et kjøpesenter drar vi hjem til henne og Patrick på middag. Og for en middag!! Nydelig biff med fløtegratinerte poteter til. Desserten venter vi litt med. Belgiske vafler med is og jordbær. Å gud så mett man kan bli.
Begge blir med tilbake til båten. Etter farvel og takksigelser rusler vi en liten tur. Sitter på dekk og ser opp på en himmel som lover godvær også i morgen, selv om Yr.no sier noe annet. Skitt au, Bergen gav oss den fineste dagen værmessig så langt denne ferien. Vi tar det som kommer. I morgen drar vi videre. Alverstraumen gleder jeg meg til å vise de to damene ombord. Håper å komme til Dingja ved innløpet av Sognefjorden i morgen.

Det ovenfor er skrevet mens damene satt å pimpa rød-drikke. Og de fortsatte selv etter at bloggen var skrevet og korrekturlest 12 ganger. Jeg kunne lett ha skrevet like mye som 1.og 2. mosebok og de ville likevel hatt kakling tilgode. Til slutt måtte skipperen morske seg opp no’jævlig før snakketøyet tok kvelden, og spoling av stemmebånd kunne utføres.

Tirsdag.
Været vi hadde i går var borte. Duskregn og tåke møtte søvndrukne og gammelvindrukne øyne. Båtfrokost og off we went. Motor og motor helt til veis ende. Lite vind og trangt farvann innbød ikke til å dra opp noe som helst. Selv i slik tungt vær er Alverstraumen, Radøy og videre nord innbydende og idyllisk. Fonnestraumen er som ei lita elv i vårflom. Litt soennende, og Hege filma. Det kan du se på face. I Skjerjehamn lå Sea-eagle, en liten seilbåt på 142 fot. Innom en kort tur i Eivindvik, men der var det mye båt, så vi dro til det forutbestemte nattelosji.
Der ventet to vennlige vestlendinger og hjalp til med tamper og gode tips om havner. Alden, bl.a.
De dro dit ut i kveld mens vi lager høne og ris.
I morgen skal jeg en tur på Dingja landhandel ig kjøpe superlim, lure på et tynt lag på overleppa til de to Matrøsene, slik at det ikke blir mere nattevåk på en sliten Popeye.

Onsdag
Det var spådd brukbart vær i dag og de traff. Varmt og “godt”. Jeg er ikke fan av tropevarme. Båtfrokost på Karin og meg. Hege er pingle og ville ikke ha røykt purkeside i tynne skiver. Skuff…. Gikk en tur på på bua, selv om vi ikke trengte noe. Handla litt Oscar Sylte ananasbrus, den skal vist være himmelsk, pluss pluss. Ringte til Per Gunner Nyheim som har hytte på Dingja, men ikke noe svar. 1881 og nr til Edith, hans kone. Hadde et svare strev med å overbevise henne om at jeg ikke var tlf-selger. Til slutt måtte hun gi tapt, da jeg spurte om hun ikke var gift med Per Gunnar. Ååååja, Erik fra Gausdal ja…. He he. De var ikke på hytta desverre.
Ja ja, vi fikk da sett Dingja, om det ikke ble noen visitt .
Vi tøffa over Sognesjøen og dro opp filler i sundet nordafor. Ca 10 min med genakker før sola tok med seg vinden. Så kom den tilbake når vi nærmet oss norges vestligste punkt.
Bare inn i havna og snudde nesa mot Alden. Der skulle det være ei fin strand. På tur dit sleit vi bort en pilk og null kjøe.
Alden var fin den, men vi turte ikke ankre opp pga usikker ankerbunn. Dro mot Askrova, og fisket litt underveis, fikk sei som vi spiste. ( den gjorde utslag på luftpoduksjonen i magen etter sengetid og Karin skreik ende ut og forsvant). Fersk nykokt sei er verre enn ertesuppe, så det er ikke sikkert noen våkner i morgen tidlig. I såfall er det med træler på smaksløkene.
Vel…..poenget med dagens blogg var å fortelle at vi har hatt et nydelig vær i hele dag, ikke at fesslukta var tykk som graut etter sengetid. Blir lett litt avsporing.
Menyen i kveld var den samme som i går. Høne pluss pluss.
I morgen må vi innom bua med de morsomme åpningstidene. 12.30-13 og 14-16.40.
Treng du noko utan om åpningstida så ta kontakt på tlf 97141779.

Torsdag 21/7
Askrova ligger “vegg i vegg” med Tansøy. Tansøy er ei lita øy faktisk med ca 12 husstander. Ut til Tansøy er det bru, med omvendt prinsipp på åpninga. NO dvs normally open. Skal du over må du senke brua og kjøre/gå over, så hever du brua igjen slik at båtene kommer seg igjennom sundet. Vi tok sjansen og sneik oss over da en syklist kom tilbake. Gikk alle de to veiene til endes og alle vi traff var vennligsinnede…ingen kanibaler såvidt jeg kunne skjønne. En fortalte om at han hadde pause i plenklippinga, var mye i båt og jobba i nordsjøen. En annen drev med malearbeid på verandaen og sa at hvis det ble mye vind kunne vi legge til i ledige bpser i småbåthavna. Habn hadde en HR 31 og hadde ikke turt å dra til Shetland enda. De andre vennligsinnede lå for det meste midt i veien, stirret tomt på oss og reiste seg i det vi passerte. De hadde ullgenser som ikke var strikket.
Bua åpnet 12.30 og ca 10 min før åpningstid kon det folk fra alle kanter, noen i bil, noen gikk og en kom i båt med datter eller kone som passasjer, det smalt stygt ibrygga idet han la til. Han ropte, oi….og bandt fast båten og gikk i land.
Vi handlet noe småtteri. Skulle ha brød og syltetøy og glemte det siste, men husket mye annet vi ikke trengte.
Solen skinte og den lille vinden som var …var forsvunnet.
Valgets kval, Måløy eller Førde/Bremanger. Regnet og vinden som kom tok valget for oss. Det blir Silda, ei øy like forbi Måløy, i starten på Stadt. Vi seilte Frøyfjorden med kun genoa med toppfart 8 knop. Når vi nærmer oss Måløy kommer sola og det er atter sommer. Lite vind. Vi drar rett forbi polet i Måløy og sikter på Silda. Innom ei havn som reklamerer med gjestehavn. Kartet viser 3 meters dybde, men folkene på kaien sier stopp. Vi bakker ut og drar til den ofisielle gjestehavna. Koser oss litt i sola før det blir selvfisket lyr i karrigryte til middag. Da vi er ferdige med mat kommer ei skøyte inn i havna. De skal også ligge her, men træler litt med å treffe brygga. Jeg hopper på brygga og gir en hjelpende hånd. Det går bra og de kan fortelle at de kommer rundt Stadten nå, litt gammelsjø og endel “fersk”. Flere båter hadde gitt opp. Fortrinnsvis snekker.

Nå er damene på ekskrursjon på øya og HRS er varslet. Regner med at det må ettersøk til. Orienteringssans som en lecastein duger ikke, selv om det er merket med rundtur 1,5 km. 😉 De fikk i allefall beskjed om at Ariel går i morgen kl 11, så får vi se.

Fredag 22/7
Jaggu kom de hjem igjen i går.
Natten forløp uten videre dramatikk og vi dro ut i stilla og tungt skydekke. Motor helt til Fosnavåg. Der ble det litt shopping og kjøttkaker til middag. Fikk besøk av to lokale karer som la seg utenpå oss. Noen kraftige regnbyger gjorde at kalesjen kom opp. Tømte 3 flasker med akevitt og gikk til sengs. Så og si edrue alle mann. Hvorfor det mon tro? Kommenter gjerne.

Lørdag 23/7
Fosnavåg til Myklebust Harøy. Seilte ørlitt forbi Runde. Bl.a under brua. Så dovnet vinden og det ble motor til Harøy, Røsokvika. Der var det litt grunt så vi dro til Myklebust. Trivelig havn.

Søndag.
Dagen startet med overskyet mens vi putret mot Finnøy. Hege startet opp, la fra kai og kjørte helt til innkjøringen på Finnøy. Der gikk vi en tur på Håp i havet. Innendørs svømmebasseng/badeland. (Mens sola kom fram ute). Ona var neste stopp, men der var det litt mye båter så vi dro videre til Bjørnsund. Hyggelige karer og ei dame hjalp oss med tampene på kaia. Etter ei stund kom en seiler fra Stavanger og la seg utenpå oss. Finfint vær og vi ville gå en tur til fyret. Bak moloen gikk det makrellstimer, så jeg dro tilbake til båten og hentet stanga. Byttet stang til ei med åpen haspel, mens damerne stod og konverserte tilskuere. Fikk to makrell og tråkka i en vanndam. Søkkvåt på ene foten gitt. Tenkte at jeg burde hatt en til, men fant ut at 2 holder.

En dråpe, fem dråper…..så åpnet himmelen seg i det jeg begynte å dra over kalesjen i båten. Berget Hege’s klesvask med er nødskrik.
Damene kom tilbake og skiftet truser (tror jeg) ..alt var vått.
Karin mekket et godt måltid makrell og vi slo ut håret med en Prosecco til maten.o

Mandag.
Å ha båter liggende utenpå seg er som regel hyggelig. Denne kvelden var det ekstra hyggelig. Et par, der gubben rant over av morsomme innlegg lyser opp. Selv om vi ikke var deprimerte og suisidale i utgangspunktet.
Fruen i nabobåten spurte: dere skal vel ikke av gårde kl 6? Nei, den blir fort halv sju, svarte jeg, spøkefullt. Jeg var oppe ved 7-tida, unormalt tidilg. Trøbbel i mølla pga tordenvær. Måtte kontakte Lars Harald Røste og da løser det meste seg. Jeg gav han mitt tlf nr så skulle han kontakte sønnen, som så skulle kontakte ekektriker. Slik var tjenestevei. Jeg trykket på send, og sendte mitt nr, gikk opp på moloen, ventet 3 sekunder og der ringer tlf. Det tok maks 2-3 min før tjenesteveien var til endes. En fryd å ha med slike å gjøre. Etter frokost dro vi til Bud og gikk en liten tur. Derfra til Kristiansund tok ca 4,5 timer for motor. Lufta seilene litt etter Stoplan. Til ingen nytte.

Kristiansund.
Damene skulle handle mat, alene…uten meg….øhhhh….øhhh dettet kunne ta tid. Og det gjorde det. Jeg satt lenge å skuet ut over havna, tok en dusj…vasker opp…og satt lenge og skuet utover havna igjen. Omsider kommer de, Hege med 3 bæreposer. Så Karin, også med 3 bæreposer. Hun hadde det veldig travelt med å komme ombord, går på hodet inn, mens føttene sitter igjen et sted …ute. Gudskjelov hadde jeg 3 poser å lande på, hvis ikke hadde jeg slått meg stygt, er replikken. Jada, aldri så galt så er det godt for noe, tenker jeg.
Hege lager spaghetti og vi koser oss storveis. Så blir det spasertur for å kjøpe gass til komfyren. 5 cacher er bonusen på turen. Vi sovner omsider inn til støyen fra en motor 20 meter fra oss. (Håper jeg)

Tirsdag 26.7
Været som var meldt kom, i bøtter og spann. Alle omborde, menige som skipper nektet å forlate skuta før den evt sank. Og det gjorde den ikke. Regnet gav seg til slutt og opersajon batteri startet. Forbruksbatteriene holder kun ca 10 timer, selv om kun kjøleskapet brukes, og det er lite ifølge lettmatrøse Midtsian. Hun må opp hver natt å stoppe en alarm for lavt batterinivå. Ca 7 ganger lettere det, enn å få liv i skipperen som ligger og sover. Div telefoner rundt om for å høre på pris og om de har på lager gir ikke særlig utslag. Her må det gåes rundt i byen. Damene får i oppdrag å handle inn mat, slik at vi ikke dør. Jeg går til butikker og undersøker batteribeholdningrn i byen, så Karin får nattero. 2. butikken gir håp, de har to 80 amp Gel-batterier som kan passe. Jeg får lånt ei tralle og rusler tilbake til båten med nye strømkilder. Regner har gitt seg og det er varmt, veldig varmt for de som skal jobbe. Karin blir brukt som etter bokstøtteprinsippet for å holde madrassen vekk fra arbeidsområdet…..kun iført langbukse og bh (pga tempen i båten) Max Mekker vrenger av seg alt unntatt underbenklær og skrur løs de gamle og monterer nye batterier. Tester, kler seg anstendig påny og går og leverer de gamle 70 amp som har gjort sin misjon. Damerne er med for å kontrollere at alt går riktig for seg.
En nabobåt fra Grilsrad ankommer. Den heter Modig og huser bl.a en hyggelig fyr.

Vi fyller 92 liter diesel og masse vann og stevner ut fra havna. Etter llitt diskusjon går ferden mot Grip. Motoren gjør jobben. Etter en sving i havna settes kursen mot yttersiden av Smøla. Jeg tør ikke gå innaskjærs ved den øya. Skikkelig urent farvann. Vi seiler hele veien nesten inn i havna i Dyrnesvågen. Kun en plass ledig og det holder for oss. Gryterett til aftensmat. Liten spasertur og til sengs. Fin dag, med noen unntak.

Onsdag.
Ut fra Dyrnesvågen er det litt viktig at vinden kommer fra riktig retning, og det gjorde den ikke i dag. Motor til vi var forbi de viktigste skjær og staker. Opp med fillene og vindens hjelp skjøv oss til Veidholmen. Trasking først og mat etterpå. Feskbaill i ymse varianter til magen var sprengfull. Snakka litt med innehaver av Vågarbrygga før vi forlot denne sjarmerende havna. En riktig seilbåt fulgte hakk i hel. Trebåt med tremast, Mmonraker tror jeg den heter. Frisk bris midt imot og vi la oss på kryss, først med 2.rev, så kun ett rev og til slutt full seilføring. Vanskelig å få noe fart over 5 knop. For det meste 3-4. Tålmodig hadde vi retning Hitra, selv om Titran var målet. Planen var å krysse innunder land på Hitra og sette kurs mot Titran. Det bygget opp til ei skikkelig skur så vi endret planer og svingte sørover mot Hitra og Kvenvær. Hui som det gikk, 8 knop og litt mye krenging. Løs opp kicken litt sa jeg til Karin. Med fullt trykk i kick er det krefter i sving og det fikk hun smertelig erfare. Da hun løste ut cleaten og hadde hånda surret rundt tampen, smatt hånda i klem på vinsjen. Ikke mye som er like vondt som å få klemskade….au au au. Med ene hånda fast i klem lukket hun cleaten med den andre og fikk løs lanken. En ispose som tilfeldigvis var medbrakt gjorde skaden mindre. Vridning i håndleddet var det som satt lengst i. Blir vel bedre til i morgen.
På et blunkt var vi ved Kvenvær, men vinden stod rett inn sundet og vi dro videre. Ideen om å ligge på svai dukket opp, og med nye batterier burde det la seg gjøre. Vi senket ankeret og dro det fast på god ankerbunn ved Hamnholmen, Helgebostad. Vinden løyet helt og vi fikk både en fin aften og et herlig måltid servert av Hege med Karin som assistent. Kyllingvrap med tilbehør. Prøvde stanga litt og fikk nesten inn to stk. I morgen blir det nesten med rømme og potet til middag.
I morgen er planen å dra til Frøya, Dyrvik.

Torsdag
Ankeralarm, batterialarm. Vekkerklokka vår i dag. Ankervinsjen tok nok mye strøm i går kveld, samtidig så var laderen stilt feil inn, så jeg håper kapasiteten er bedre enn det den viste i natt. Ankeralarmen slo ut fordi vi hadde flytta oss mere enn 36 meter. Vinden hadde snudd i forhold til i går kveld. Ingen fare, vi lå fast i mor Norge.
Turen til Frøya gik over til frøyfjorden og mellom Frøya og Hitra nordover. Litt for seil og litt for motor. Sola kom omtrent likt med oss til Dyrvika.
Karins mor Alfhild kom og kjørte oss på shopping. Innom og sa hei til Ann Lisbeth på Coop elektro.
Så var det “vaffelkak” på Uttian hos Alfhild sammen med Inge Burøy. Han hadde en herlig gave/overraskelse til Karin. Ei fin kaketine med innskripsjon:Karins verktøykasse. Nydelig håndverk og meget fint malt. Sjømotiver såklart.
Til kveldsmat/middag fikk vi deilig spekemat med mye godt tilbehør. Vi rusla tilbake til båten og 3 min etter vi hadde satt oss begynte det å bøtte ned. Flaks 🙂 Nå brenner parafinlampa, webastoen surrer og vi koser oss med et vinglass mens regnet og radioen kjemper om å lyde høyest. Regnet vinner foreløpig.

Fredag.
Seiling fra Frøya til Agdenes. Der ble vi angrepet av en småfluesverm og måtte spyle båten ved ankomst Hasselvika. Spasertur til Sjursvika og tok en cashe.

Lørdag, siste dag i en fantastisk ferie.
Trondheimsfjorden er ikke akkurat moro å forsere. Rett fra i noen timer, endre kurs og rett fram i noen timer igjen. Seilte litt, men mest motordrift. En av damene hadde shoppingfeber å måtte sporenstreks til kjøpesenter før utslettene kom og feberen steg til farlige høyder. Jeg var sjåfør og så til at alt gikk riktig for seg. Litt junkfood på Burgerking før vi dro. I havna fikk vi kaffebesøk av Ola Midtsian, Karin’s far. Han ville høre om turen og se at dattra var like hel.
Så var det vasking av skip og mannskap. Utrolig hvor mye skitt det blir rundt om. På slutten smikka Hege ihop et spaghetti-skott og vi åt oss forderva, i allefall jeg.
…
….
Ut i de sene nattetimer bladde vi litt i bilder fra en fantastisk tur, og mimret litt.

Bilder kommer senere her. Jeg får ikke lastet ut bilder fra Ipad eller tlf der bloggen er forfattet.

Potteter…(kokes)
kokt blomkål (kokes også)
..og så:

2 ss smør smeltes i en kjele, tilsett ca
1/2 hakket løk og
karri så det holder, ca 2 ts
1,5 ss hvetemel
1 fiskebuljongterning, spe med
melk og litt av
krafta fra fiskebollene, ca 1/3 av den, spe med mere
melk til den blir passe tykk.
Klask oppi fiskebollene.

Æææt. D æ ætan.

Dag 1.
Starta fra Grilstad ved Trondheim i 11 tida og fin seilvind gjorde at vi dro opp umiddelbart. Egentlig gnakkerføre, men den kom opp først etter ei stund. Fikk seila såvidt forbii byen, da vind forsvant. Yanmarføre… Så kom vinden, midt i fleisen. Forrsatt Yanmarjobb. Det økte på til 18 m.sek på det sterkeste. Sola skinte imidlertid, så det gjorde ikke noe. Utrolig hvordan sola hjelper på inntrykket av en tur, selv om det blåser stokker og staurer.
Da vi nærmer oss Agdenes løyer det litt og da vi runder neset, drar vi opp genoa og storseil. Logger 8,2 knop på det beste, på kryss. Brukbart det. Vinden løyer og løyer og vi blir å be japsen om hjelp. Jepp svarer Yanmar San. Vurderer forskellige natt-havner og valget faller på borti Børøysund et sted. Og Børøysund ble det. Restaurant og greier og greier. Baillfeskbaill på restaurant er ikke hverdagskost for oss. Som regel blir det hjemmelaget i båten, men i kveld slo vi på stortromma. En liten spasertur før Italia-Tyskland fotbåll-EM. I morgen bører det videre sørover. Hå langt? Ja dæ fær vi sjå.

Inne i restauranten. Trivelig interiør og folk- god mat-

Karin hopper i land i Børøysund

Dag 2
Seiling fra Børøysund og et lite stykke mot Terningen. Så ble det vindstille….ei stund. Motvinden kom med endel styrke. Ca 14 m.sek sann vind. Stampsjø gjorde at vi slo ifra oss tanken om å komme nærme Hustadvika og la oss til i Mjosundet. To hyggelige seilere fra Haramsøya tok imot tampene. En liten spasertur før vi så Island ble banket av Frankrike 5-2.

Mjosundet med sine fine blomster og litt farlige landgang.

Dag 3.
Oppe før fuggel’n feis. 3.53 viste klokka da gårdsdagens kaffe ville ut igjen. Matrosen var litt kald av seg, så skipper Worse fikk forbud mot å åpne luka opp på dekk før hun var anstendig antrukket. Ei skive og kaffe til “nattmat”. Blikkstille på fjorden og en herlig morgen der vi får se sola titte over fjellet. Putrer mot Kristiansund og videre forbi Averøya og Hustadvika.
Ved sørvest-enden av Averøya kom det litt vind. Og det satte magen til lettmatros Midtsian pris på. Noen ganger kan havdønninger være drepen for en stommak. Både ingefær og akupunkturbånd ble testet, ikke noe hjalp. Vi krysset en gang slik at vi kom utenfor Svartoksen og satte kurs mot Stoplan. Da var seilene tatt ned og vi gikk for motor (Yanmar San), japsen som ikke har sviktet oss til nå. Magen til matrøsa ble bedre etter noen hemmelige grep og hun jaget skipperen vekk fra roret 😉 Rett forbi Bud ble det mere og riktigere vindretning og vi dro opp igjen fillene. 6-7 knop på kryss helt fram til Midsund. Mens de som kan slik, dro og shoppet matvarer ble det braset i i byssa og kjøttkaker i brun saus med ertestuing luktet og smakte godt etter 13 timer på sjøen.

Nederst klubbhuset i Midsund

Rau i trynet som en tomat er straffen en skipper får for å nekte å smøre seg med solkrem fordi han smørte seg til ingen nytte dagen i forveien. Vel vel, etter mat besøkte vi nabo Thore Nilsen fra nede i bygda. (Follebu). Kaffe, kaker og is…og så kom Thore’s nabo her i Midsund. Jan Kåre er en yderst trivlig fyr, med et lunt vesen og artige historier fra et langt liv på sjøen.
Hjemme i båten ble det en stille stund på dekk (i dieselstank fra en lekkasje et sted i nærheten) før vi køyer.
Man burde legge seg tidlig når man er oppe tidlig, men slik ble det ikke dette døgnet. Fin solnedgang og en herlig dag er slutt.

Dag 4.
Midsund til Selje. Ca 12 timer. Etter en liten tur på Coopen for å sjekke at de ikke hadde lastestropper dro vi for motor sørover mot Ålesund. Litt før Lepsøya kom det seilvind og vi dro opp. Seilte til litt forbi Giske, da kom den rett imot. Pølsemat og påfølgende motor til Herøy. Opp med seil og vinden holdt til midt på Stadt. Siden sist jeg var her må de ha skøyta på Stadten, den var slett ikke så lang sist, og de har flytta Bukketjuvane lengre sør også….;-) Solbrent i dag også, solkrem er oppskrytt. Smurte meg i dag tidlig, men hjalp det? Nope.
Selje ble overnattingssted denne dagen. Fiskeboller på boks gjør seg når man er sulten.
Selje Kloster

Dag 5 (tru e)
Selje til Kalvåg, via Måløy.
Motvind, motvind og motvind. Gjorde klar storseilet da vi dro fra Selje etter å ha bunkret 114 liter diesel. 180 nm og 114 liter selv om vi egetlig ikke har seilt så mye som ønskelig. Seile i motvind går fint, men det går veldig seint. F.eks 6 knops fart, gir ca 3 knops framdrift i og med at man ikke seiler rett på målet, men i vinkel.
Da vi nærmet oss Måløy ble det forresten vindstille, så da sier det seg selv. Jeg var litt skeptisk til gjestehavna, men skal si at den er forandret siden Jørn Grønvold og jeg var her i 1999 og sammen med Knut Sundet i 2005. I 1999 var mr.Grønvold og heg på tur fra Bergen med en ny Viknes 770. Drømmebåten den gang.

I 1999 skjedde følgende:
Vi kom til Måløy og laget oss en gryte med masse fløte, spiste godt og drakk “ørlitt” cognac. Stadtpassering var nøye planlagt og vi la ivei, filmet litt på tur forbi øya Silda og tok sikte på bøya “Gamla”. Like før Gamla møtte vi et stort cruiseskip som virkelig fikk huska seg, og jeg turte ikke gå lengre ut. Selv om jeg egetlig viste at det hadde vært bedre. Liten kuling og store bølger ble for mye for meg. Jeg sa til Jørn, at nå ville gryta med fløten opp igjen. “Jeg skal tømme søppelbøtta, så kan du få den” sa han.
Det tror jeg ikke du rekker, sa jeg, rev fra ham bøtta og kasta opp. —- med ei hånd på rattet og andre hånd holdt bøtta, mens jeg spydde.
Overlevde da den turen også.

Så til dagens tur. Gjestehavna i Måløy er i dag veldig fin, med mange plasser og er innbydende og delikat.

Vi ruslet en tur opp i sentrum og kom til en virkelig godtebutikk for båtfolk. Karin kjøpte seg regnbukse og sydvest. Jeg var helt overveldet av utvalget og kjøpte ikke noe!!!
Tilbake i havna vekslet vi 15 ord med en trebåteier, spiste pølselunsj og dro for motor til Kalvåg. Kalvåg er et idyllisk sted, virkelig. Karbis med tilbehør til kveldsmat/middag. Etter middag ble det litt klargjøring og rydding til overfarten til Shetland. I morgen skal Jøran Hvitsand mønstre på og vi drar vest, hvis vær meldingen holder.

Dag 6.
Fraktetappe fra Kalvåg til Florø for å plukke opp 3.mann, Jøran Hvitsand. I Florø gjøres de siste og vitale forberedelsene. Lage fester til gummibåten og lage nistepakker.
Vi fikk stappa i Jøran noe høne, installert ham i båten, og dro utover fjorden. I regnvær og lite vind. Med kalesjen oppe har man begrenset utsikt, og jeg holdt på å teffe en “raublinker” ( sjømerke som viser hvor grunnen skal passeres). Bomma gudskjelov.
Ytterst utafor Florø kom det vind og vi dro opp seil. Ferden gikk fint vestover, med kurs 245 grader.
Nå liker jeg slett ikke å henge ut folk (jugekors) så derfor anonymiserer jeg de neste setningen. Etter en stund begynner ett av besetningsmedlemmene å skifte farve i ansiktet til motsatt solbrent. På spørsmål om han vil styre litt, fordi ansvar og gjøremål ofte kan dempe sjøsyke, kommer svaret: Nei, æ ska spy.
Ja ja, krabber trenger også mat, denne gangen høne og potetsalat. (Åsså den hjemmelagde potetsalaten da gitt).
Selv om sjøsyken hadde meldt seg, var det null klaging – og vi var alle enige om at å legge ut på storhavet til Shetland kanskje er litt i overkant.
Det gikk imidlertid ikke lenge før den andre av ikke-gausdølene også lider av samme hudfarvesyndrom. Hm, merkelig, genetisk?
Senere skulle det vise seg at det siste medlemmet av crew’et, lider av motsatt syndrom av den ikke-gausdølene gjør. Nemlig solbrenthet, på tross av oppmodninger fra nær slekt om å huske å smøre inn trynet med guffe, iiiisjhh. (Finns itte mye som æ så ækkelt som å gni trynet mæ slek)
I og med at 67 % av besetningen var lettere indisponert, ble det nattevakt på meg. Klarte å holde meg våken, med bittesmå unntak. Fin seilvind langt utover.
Vi forlater moderlandet.

Dag 7

Ny dag opprant og mannskapet var klar for tørn. Jeg fikk legge meg nedpå, men sov ikke. Godt å hvile likevel. Da vi ankommer Gullfaks i lett tåke, blir vi oppropt på Vhf og bedt om å endre kurs fordi vi har kurs rett på en plattform. Endre til rett nord eller rett sør, var beskjeden vi fikk. Vi tar 180 grader, altså rett syd. Så kommer en overkikkador på gullfaksfeltet inn på vhf og vil ha et ord ned i laget. “Vi har en lastebøye liggende der og der, og der er sikkerhetsavstanden 2nm….bla bla bla. Da gå vi syd for den da, sier jeg. Da blir han blid (ikke jeg)- 2 timer ekstra, i liten kuling, uten seil og stampsjø er ikke veldig trivlig). Omsider er vi på rett kurs, Jøran styrer skuta med stødig hånd og tanta som coach. Jeg prøver å sove litt, uten stort hell. Vi veksler på å sove og styre båten, og kun små hudforandringsproblemer oppstår. Der blir ikke spist stort, så vi har niste å ha med på jultrefesten på Betel i romjula.
Når vhf’n begynner med uttomlands språk dukker det opp flere plattformer. 1.2.3.4…ei hæil stroe. Folkene på disse plattfirmene er enten i sin dypeste søvn eller veldig fornøyd med Hvitsand/Braadlands navigasjons-skills. Jeg velger å tro det siste.
Natten faller på og Jøran og Karin holder roret, mens jeg atter prøver å blunde.

Dag 8
Vi har seilt så og si hele veien, med unntak av gullfakspasseringen. Det er spådd liten kuling i Lerwick på morgenen og vi vil reve begge seilen før vinden kommer. Da får vi ikke rullet inn forseilet. F…. Han så ramsalte inni h….. (Fyll inn det du tror passer)
Karene gå på dekk og får forseilet sikret ned i cockpit.
Motor resten av timene inn. Jeg hadde beregnet ca 50 timer på turen, vi brukte 36, iberegnet heftet ved gullfaks. Respektabelt det. Loggen viste 162 nm til landet kom fram og så plusser vi på en 12-15 mil til vi la til kai i Lerwick. Albertswarf heter det vistnok her.
Skilt på døra inn til havnekontoret. Nesten riktig skrevet til og med.

Nå har vi gått en fin tur i byen, og handla litt, spist et bedre måltid, delt ei flaske Prosecco, og her jeg sitter ser jeg den yngste av oss innspisere innsiden av øyelokkene. Han blir ikke alene veldig lenge om akkurat det.
– jau, åsså har vi hatt besøk tå immigrasjonsmydighetene. Lura på om vi smugla någgå, æill om vi sku smugle någgå hematt. Neiiiira, sa vi 🙂

Posering i Lerwick.

kvelds-ps.
For ikke å sovne stående dro vi på restaurant i kveld. Valget falt på en bitteliten lokal som heter Da steak hoose. Eneste man burde klage over der er at maten er for god. Tallerkner eksisterer ikke, kun serveringsfat, ett til hver. Å herreminskaper. Og til alt overmål bestilte jeg forrett. Hadde ikke mulighet til å spise min hovedrett, som bestod av gammon. Hvis du vil vite hva gammon er, får du google. Jeg fant ikke ut hva det var, men godt? Jaaa.

Dag 9. Kjøring i land med venstrekjøring.
I dag var planen å leie bil for å dra litt rundt. Jøran har kjørt i slike land tidligere, så det skulle bli en fornøyelse å være med en stødig sjåfør rundt om. I går kveld etter at jeg hadde bestilt bil, dro han i tvil om førerkortet hans lå igjen i Florø, i bilen. Øhhh, tenkte jeg og resten av tankerekken inneholdt ord som, nei -huff- shit og endel stor menge ord som ikke egner seg på trykk. Det ville bety at jeg måtte kjøre på feil side av veien, i en bil som mangler ratt der rattet burde sitte. Med et skadefro utrykk i ansiktet kunne han bekrefte at førerkortet lå i bilen. Jeg tilbød ham å fa fly til Florø for å hente det, med forslaget ble avvist. Ja ja, jeg fikk manne meg opp å vise at jeg ikke er en 70 år gammel nervøs dame bak rattet.Dagens redning på matfronten, i og med at vi ikke fant noen kafe eller kro.

Vi rusla bort til Bolts car hire og fikk møten miss “solstråle”. Ei berte som var redd ansiktet skulle sprekke hvis hun viste det minste tegn til munterhet. Hun skulle likevel ikke være med i biken, så vi stod det over. Fikk nøklene og en kort briefing før vi dro ut i den Shetlands trafikken. Første utfordring ble å komme seg ut på veien, uten at alle allerede nå skjønte at jeg var en klotskæille i slik trafikk. Jøran satt foran, på den siden jeg burde sittet, og leste kart, google og papirkart. “Nå kommer en rundkjøring”, sier han, mens mitt hjerte ikke stopper, men slår i revers. Øhhh, ja….øhhh… Vi kjører bort her da spør heg forsiktig. Jepp, svarer læremestern ved min side. Baksetet holdt munn.
“Og så en rundkjøring til her borte” sier han umiddelbart. Jeg svelger tunga, gulper den opp, biter i den så den ikke skal forsvinne ned firbi drøvelen på ny. Kommer meg ut på hovedveien og det går i sakte fart bortover. Lite trafikk gudskjelov, det bør Shetlendere være glad for. Speedometeret viser jo ikke engang farten i km/t jo ! – miles per hour står det.
Første stopp er Scalloway. En hyggelig plass med museum og en liten borg fra ca 1600 tallet. Vi tar runden i museet og shopper litt souvernirer. Borgen blir også besøkt.
Ut på veien igjen. Begynner å bli litt tryggere nå.
Neste stopp i tåke ble Sandness og Hexter. Der så vi på dønninger komme innover og surfere som lekte seg i bølgene i det de brøt. Shetland har et landskap som jeg kan like. I mitt neste liv vil jeg bli tømmerhogger på denne øya, evt som pensjonist. Ikke et grantre, eller annet tre/vegetasjon høyere enn 20 cm. Går du deg vill i skogen her er det bare å reise seg opp og orientere seg.
Etter Sandness ble det Walls og Dale. Da begynte vi å bli sultne og vi så etter en cafe. Ingen kafe å oppdrive, men en kolonial hadde åpent, så da handla vi groseries her. Kaku og pålæigg. Maten nøt vi på en skrent hvor vi ikke turte gå ut fordi endel terner hadde unger og viste aggresiv oppførsel. Eutter mat ble vi alle tøffere og gikk ut av bilen, en kort spasertur og videre ut i trafikken. Her var det kun en bilbredde og mang passing points, møteplasser. Det går smått med mørner’n i trafikken og bekreftelsen fikk jeg i flere former. Når man kommer inn i tettbebyggelse og ser hva farten skal ned til, og jeg kan gi på for å komme meg opp til den grensen, er en måte. Den sndre er når to biler ligger bak og jeg omsider slipper dem forbi, sier kartleser at det var to 70 år gamle damer på søndagsturen. Når så mora til de to kommer like etter og også vil forbi er den tredje.
Via Brae og noen andre steder returnerer vi til Lerwick. Hvordan det gikk da vi skulle fylle diesel, går vi forbi i stillhet. Nå skal vi på pøbb.

… Og det var 40 meter fra brygga. Sleit oss igjennom ca 90 min med kjedelig fotball. Så skjedde det litt og min favoritt vant. 10 meter ved siden av pøbben solgte de fish and chips og det hadde vi lyst på. Ingen gastronomisk opplevelse desverre. Lille London sin i Trondheim er bedre etter min smak.
Kosa oss som best vi kunne ombord til klokka nærmet seg 1. Sjekket været for morgendagens seilas mot Stavanger. Den lover godt både på grib-fila og yr.no. Kursen er stukket ut, forhåpentligvis utenom plattformer. Noen av mannskapet gruer seg litt til overfarten, krabbene i nordsjøen gleder seg. Jeg håper inderlig at vi skuffer dem.

Dag nr ett eller annet.
Dro fra Lerwick ca kl 1 på dagen. Tåke og motvind til vi rundet fyret på sørspissen. Opp med seil og det gikk fort. Utpå dagen lettet tåka og den tok vinden med seg. Motor…. Dagen ble til natt og ingen av besetningen følte seg så i overskudd av mageinnhold at krabbene fikk noe. Flott:-) Karin var litt uvel utpå morgekvisten, men ellers gikk det veldig fint. Passerer null-nullmeridianen uten at vi ser noen stripe inntegnet i vannet. Utpå tirsdagen kommer det medvind, men tungsjøen er såpass kraftig at seiling blir vanskelig. Seiler noen timer, men gir opp til slutt. Motor innover.

Mens vi speider etter land er det tid for ettertanke og turen blir mere og mere vellykket jo nærmere vi kommer Norges kyst. Havhest og havsule har kretset rundt oss under begge overfarter og lundefugl tar et siste dykk for liksom å si takk for hyggelig selskap. Det er vi som skal takke. En nydelig halvmåne dukker opp bak ei sky idet vi i mørket sklir inn mot Haugesund, en taubåt antoper oss og spør om lanterna på slepet virker, vi bekrefter, spør samtidig om det er ok at vi passerer om styrbord.
Trøtte legger vi oss utenpå en annen seiler, der frua er ute og gjør siste ryddeinnsats før leggetid. Klokka er 00.00.
Setter båten i fri, den rister veldig og stopper. !!!!! Fanken, her skjedde noe. Jeg kan ikke begynne å feiksøke i natt, er altfor trøtt. Det blir en dusj, en akke, en øl, litt laks, rømme og flatbrød.
Det siste jeg hører er Jøran som pumper ut vann fra dusjen…zzzzzzzz

Onsdag.
Første tanke er: motor-trøbbel. Fortelller nabobåten om lyden og han sier:hlres ut som motorfeste. Han hadde rett. Egg og bacon og deretter sier Jøran farvel. Itte mye læven mæ dæinn gutlarven. (Skrevet på gausdøl, for det skjønner han ikke, selv etter et intensivkurs) 😉
Trivelig å ha med en slik fyr. Så putrer vi sørover i Karmsundet på tur til Røyksund nekaniske. I sol og herlig temperatur.
I Røyksund, et idyllisk sted, treffer vi eieren av et lite verksted som er veldig vennlig. Han har ikke tid til å skru, men det gjør vil selv da. Demonterer den motorlabben jeg mener er ødelagt, og løsner de andre. Bruker lånt talje og diverse og heiser opp motoren litt. Pøhhh, alt er i orden jo ??? Hva fanken gjorde vibrasjon i hele skuta da? Fyren fireslår at det kanskje er noe i propellen. (Tau f.eks) Jeg får ikke det til å rime med at den vibrerte når den stod i fri, men tar i bruk kjøp fra Aliexpress i Kina, våtdrakt og tilbehør. Hopper i sjøen og spreller som en makrell innunder. Joda, noe sitter på propper’n. Etter ca 5 sek må jeg opp å ha luft. Kondisen er på topp ja. Etter alt for mange turer ned under båten har jeg fisket opp deler av ei teine. Monterer igjen motorlabber, liten dusj ig off we go. Etter 30 meter hører vi klakkelyden fra under båten. Den vi hørte i dag tidlig og hadde glemt rundt alt styret med ristinga. F….. igjen. Burde snudd, hopper i vannet og sjekket roret. Der sitter nemlig blåsa som hører teina til, tror jeg. Da har vi snart komplett utstyr for krabbefangst.
Vinden fra Hugesund til Stavanger er ypperlig. Liten kuling midt i anus. Kun forseil og 6-7 knop. Inni byen skal det være en marina med 41 plasser, en er ledig, men ligger så knotete til i vinden, at vi gir opp. Kjedelig å snakke gausdøl når man herper andres båt. Vi vurderer litt forskjellige havner og lander i Stavanger seilforening-havna. Æingelsk kåttlett tæ kvæillsmat. Mæ litt attåt, neira Jøran, itte akevitt 🙂
I morgen blir det nytt dykk under, for å fjerne blåsa fra reina, lunsj med Siseel og Martin Hermansen, og ny gast ombord. Velkommen Hege 🙂

Torsdag.
Etter en natt med masse tullete drømmer ble det frokost på dekk. Egg karbis og bullar med skive attåt. Vinden blåste enda friskt, men tempen var fin. Tydelig at vi er i “syden”. Gikk en tur for å finne et sted å slenge kaipenger, men uten hell. Firmaet som eier brygga har tatt ferie:-)
vi rusla bortover et idyllisk boligfelt på Grasholmen, og spør en fyr om han har tlfnr til taxi. Mørner’n syns det ser langt ut å gå. 51909090 er svaret, men det går busser ofte da, sier han.
Oppe på bybrua står busskuret og neste buss kommer om 7 min. Vi begynner å rusle. På Bysiden ser vi ned på alle husene der vi går, 30 meter over havet og bakken… En trøtt Stavangermann kommer ut på balkongen i øverste etasje på huset, iført kun rød truse strekker han seg litt, snuser på været og går inn.
Vi svinger av brya og går mot sentrum. Prøver å orientere oss slik at vi finner tilbake.
I byen er det stint av folk. 9000 turister fra to store cruiseskip er ute og sjekker byens tilbud. Vi har god tid før møtet med Sissel og Martin på kulturhuset. Turen innom Vaux galleri koster oss 290 kr, men kunne lett kostet noen tusen hvis vi ikke hadde måttet bære på kunsten hele dagen. Virkelig mye fin kunst, både bilder og skulpturer.
Å treffe Lionsfolk er alltid hyggelig, Sissel og Martin er ikke noe unntak. De inviterte til lunsj på gresk restaurant og vi storkoser oss.
Etter lunsjen rusler vi ned til Fiskepiren for å møte Hege, som kommer med fly. Endel forsinket kommer hun og vi legger fram forslag om å gå på hermetikkmuseet før vi drar innover Ryfylkefjordene. Hermetikkmuseet ligger samme bygning som min farfar Ommund Braadland og hans bror John drev harmetikkfabrikk for omlag 70 år siden.

En reketråler på brygga blir besøkt og vi kjøper (altfor mye) reker, en loff og går til båten. Hege får valget mellom reker og spaghetti til middag…..øhh hva valgte hun?

Turen fra byen til Fogn går kun med vindens hjelp, i frisk bris. Inne i bukta ved Holmen der min farfar og senere far hadde hytte, tar vi ned seilene. Ligger en stund rolig og bare ser og kjenner på denne fordums perle og gode minner. Noen blir litt andektige faktisk. Perle er den forstatt, men ikke i vår families eie.
Putrer innom Eidsvåg, titter på hyttene til Pedersen og Enervold, mimrer litt i hodet og svinger langs med Holmen en siste gang før vi drar til nattens havn på Judaberg.
Meny: Reker og hvitvin, små små reker. Gode på smak, men arbeidsomt å spise. Ypperlig slankemat, fordi forbrenningen går hurtigere enn man klarer å pille og spise rekene.
Vi tenner ei parafinlykt som henges opp under kalesjetaket og har en riktig fin sommerkveld sammen.

En ny bombrems koster skjorta og som den “blåmigen” jeg er ville jeg prøve å lage en selv. Jeg ser flere steder at det brukes en rapellåtter, en slik de bruker da de rapellerer ned fra fjellene (tullingene, hva i huleste vil de der oppe?)
Jeg dro til en klatrebutikk for å handle en slik. Den skal koste minimalt. Det hadde derimot ikke en slik åtter, men en mere avansert sak, og etter endel hodebry fant jeg ut at den kan brukes. Hodebryet bestod i å finne ut hvordan man skulle tre tauet slik at det bremser farten på bommen ved en jibb. Mine to hjerneceller kolliderte opptil flere ganger under tenkingen,, men til slutt ble de eninge. Bremsen fungerer perfekt den, og hvordan det ble tredd for at den skulle funke, ser du av bildet.

Da nærmer det seg avreise til sommerens høydepunktturnummerèn.
Turen til Shetland og hele fire ukers seilferie.
I dag har jeg laget litt nødproviant til å ha i grab-baggen. Gikk inn på speiderforbundets sider og der fikk jeg en ide til tørrfor-blanding. Frokostblanding, havregryn, rosiner, tørket aprikos, mandler, hasselnøtter og tørrmelkpulver. Etter sigende skal det bare være å tilsette kald vann og du har en kjempegod frokostblanding, både med sene og rakse “karbonadehydrater”. Om den er “ætan” står igjen å prøve.
Jeg pakka blandinga i vakum – i småposer.
Slo til med litt sjokolade også, ved siden av.
Grab-bagen skal nå bestå av:
1-5 liter vann
sjøsyketabletter
Vhf
Nødsignalpenn og en kraftig lykt som lyser veeeldig langt – (laserlykt.)
Tørrfor
Sjokolade
Litt varme klær
+ noe jeg slett ikke husker (må sjekke)

Yanmaren går ikke rent på full fart. Skiftet dieselfilter og oppdaget at filteret er vridd. Kan det være grunnen? Min teori er at akkurat det gjør gjennomstrømmingen for liten.
Med hjelp av to oljefiltertenger ble nytt filter satt inn. Hm, ingen forbedring. Suges det luft inn? Alle klemmer blir dratt til – ingen forbedring. Opp med madrasser for å dra til den klemma som sitter på tanken…dævven, det er et filter til!!!!
He he, skiftes ved neste anledning. Og da, da må det vel bli bra.

PS.
Det var nok ikke vridd filter som var grunnen til at motoren gikk ned i turtall på full fart. For å se etter eventuelle lekkasjer på slangene fra tanken, løfta jeg opp puter og dro til klemmene på alle koblinger…. men hva er det jeg finner? Joda, det er jo et stort dieselfilter også, neppe skifta siden båten var ny. “Klotskæille” som ikke tenkte den tanken. Nå er det nytt “storfilter” også, så DAA må det vel jaggu bli bra.