Blog millersailing

Yanmaren går ikke rent på full fart. Skiftet dieselfilter og oppdaget at filteret er vridd. Kan det være grunnen? Min teori er at akkurat det gjør gjennomstrømmingen for liten.
Med hjelp av to oljefiltertenger ble nytt filter satt inn. Hm, ingen forbedring. Suges det luft inn? Alle klemmer blir dratt til – ingen forbedring. Opp med madrasser for å dra til den klemma som sitter på tanken…dævven, det er et filter til!!!!
He he, skiftes ved neste anledning. Og da, da må det vel bli bra.

PS.
Det var nok ikke vridd filter som var grunnen til at motoren gikk ned i turtall på full fart. For å se etter eventuelle lekkasjer på slangene fra tanken, løfta jeg opp puter og dro til klemmene på alle koblinger…. men hva er det jeg finner? Joda, det er jo et stort dieselfilter også, neppe skifta siden båten var ny. “Klotskæille” som ikke tenkte den tanken. Nå er det nytt “storfilter” også, så DAA må det vel jaggu bli bra.

At man ikke knyter revelina godt nok fast rundt bommen blir noe skit. Mye banning er en av følgene. Mye tankearbeid og træl andre.
Vel, jeg måtte skru av bomnokken ved hjelp av lånt redskap. Og siden dette skjedde i Dyrvik på Frøya, ble det Inge Burøy som stod for utlånet.
Inni bommen er det to blokker som sleider ut og inn, denne ble fisket bakover ved hjelp av kloakkstakefjær og båtshake. For å få tauet igjennom tredde vi stakefjæra igjennom bommen og dro ei trekkesnor igjennom. Knyttet fast revelina og dro den på plass. Litt knotete å få revelina rundt de blokkene den skulle, men den gikk.
Og nå håper jeg skipper har lært å knyte.

I år ble det flere langhelger i mai, noe som passet bra for seilturer. Vi har båten liggende på Grilstad Marina, en helt ny super marina, like innefor Trondheim. Det gjør at det blir lang transportetappe hvis man vil ut på storhavet.
En dags seiling ut til Hasselvika er passe. Hasselvika er en idyllisk havn på andre siden av fjorden for Agdenes.
Denne turen ville vi imidlertid ligge på Storfosna. Karin har ikke lagt til kai singelhanded enda, så på tur inn spurte skippern om hun ville prøve det nå. Nei, var svaret, men ikke mere nei enn at med litt overtalelse ble svaret ja.
“Men da må du hoppe i land med tauet” sier hun.
Nei, svarer jeg, du skal gjøre absolutt alt selv.
Jeg vil at hun skal lære å ta båten både ut og inn av havn helt selv. Godt av sikkerhets og selvtillitshensyn. Skulle noe skje med “popeye” så er det gidt å vite at hun behersker båten til fulle.
vel, hun tok roret og tøffet forsiktig rundt moloen….men der…lå en annen stor cruiser og okkuperte hele gjestebrygga.
Videre til Knarrlagsund da, ble vi enige om. Frøya og Dyrvik er helgens mål, og sigende gjennom Knarrlagsund blir vi enige og å fise forbi og rett til målet. Utover mot Frøya skulle det seiles med to rev, og under heising oppdager jeg at revelina blir veldig lett. Fanken!!den har løsnet og jeg drar hele skiten ned i cockpiten. Ser for meg en helsikes jobb for å få tredd den tilbake. Rundt blokker og ikke minst gjennom bommen…?
Hvordan i helsike skalvi klare det. Et forslag om at Karin, som er minst, kan krabbe igjennom bommen med lina, blir avslått. Ja ja, planen var riktignok å fikse diverse på turen, sying, skifte dieselfilter igjen, slik at motoren mikke lugger på full fart osv. Her blir det mere jobb.
Etter 10 timers tur klapper vi til kai, med skipper ved roret.
Noen fine dager på Dyrvik, med jobbing, fisking og litt spasering på land.
Siste overnattingshavn blir bestemt til Hasselvika og da SKAL Karin til pers med tillegging.
Somforberedelse til den historien, må legges til at hun vanligvis slett ikke lar seg stresse av noe. Alt hun gjør foregår i rolig kontrollert tempo. Nå kunne jeg derimot spore en smule stressethet ( og småflirer for meg selv).
Jeg overlater roret til matrøsa og vil gå rundt pidestallen.
“Ikke gå noe sted!”
Neida jeg er her jeg. – hvirdan vil du legge til da? spør jeg.
“Jeg bakker inn” sier hun.
Greit sier jeg og ser at stressnivået øker.
Hun bakker rolig og kontrollert inn og legger styrbord side lett inntil brygga. Og det er da stressnivået får sitt klimaks.
“Æ HOPPE” sier hun krummer ryggen og skyter i vill fart over rekka og inn på brygga.
Jeg setter motoren i forover og vi unngår det bittelille rykket vi ville fått i tauet.

AT jeg ikke filma.

Da er båten hentet hos Stadsbygd båtsenter. Ingen skade etter grunnstøtingen. Det hørtes nok verre ut enn det var. Med litt lite diesel på tankene, en nervøs matrøse derav, dro vi utover fjorden til Sivertsvika. Seilte endel, men vinden løyet, helt til vi skulle fiske litt. Da blåste det – så klart. Vel vel, vi var ikke matlause likevel. Rusla en tur til Hasselvika, et virkelig idyllisk sted, med mye å titte på. Matrøsa er sprek og vil ha meg med rundt allle steder, men standhaftig som jeg er, ble det retur til båten. På tyr ned kom Mr. Eilertsen med frue. Hyggelige folk. ( han kjøpte en Viknes 770 av meg for noen år siden). Visitten ble kort, men en liten omvisning i Ariel ble det tid til. Søndag kom med vindstille, og da vi sjekket dieseltanken i innseilinga til Grilstad stid den på 0. Karin kjørte inn i havna, bakket inn i båsen som en helt. Ikke sant?…du som reiste deg i nabobåten for å se hvordan dette kom til å gå… 🙂

Sivertsvik med truende skyer.

Så er sydama igang igjen. Stagseil for akterstaget står på tapetet. Har lest endel om stormseil, tryseil osv og en løsning er å lage mesan. Dvs et lite seil som vender båten opp i vinden. Vi tok noen mål og fant ut at det nok ikke blir veldig stort. Et stormseil skal i følge litterturen være 17,5% av storseilets areal, men dett blir ikke mere enn ca 2 kvm, av storseilet som er 36 kvm. Stormseilet festes jo på masta så det blir vel ikke det samme forholdet når seilet sitter på akterstaget til styrbord. Det blir spennende å prøve. Har bestilt fester, stagkroker, i dag. Må vel sy inn line der stagkrokene skal festes også. Kjekt å ha noe å gjøre, her i innlandet. 4 patcher med 10-15 cm nedtrapping er montert. Sydd med dobbel sikksakksøm. Idag er seilet sydd sammen og innsvingen på 3% ordna.

Og slik er den ut montert.

Pang!
Fanken, hva kjørte vi på nå? Et par dunk til kom før vi fikk stansa. Kartet viser 3 meter, og etter min lærdom skal det være ved lavvann. For en gangs skyld hadde ingen av oss sjekket ekkoloddet. Ved nærmere sjekk viser det 1,7 m. Vi stikker 1,9. Rauberg og Sandbakken på Fosen har tydeligvis loddskudd man ikke kan stole på. Til alt hell var vi på tur inn på slipp for å skifte zink og bunnsmøre. Og der lå vi da. Kjørt oss fast på grunna. Kaffe og tålmodighet var eneste løsningen. Av grunn etter en liten time, men enda en halv time utpå fjorden måtte til, før vi omsider kom oss inn i havna.
En natts litt bekymret søvn forløp og vi skulle ta buss til byen. Karin spurte en innfødt hvor bussen stoppet. Nja, æ kainn kjør døkk, var svaret. Trøndere er vennlige, punktum.
.
.
.

I løpet av uka er båten klar og Stadsbygd båtsenter kan opplyse at det ikke er noen skader på båten. Den tåler nok mere enn en slik PANG! ( og takk for det)

Calsone er lettvint og god mat underveis. Fra frossen tilstand tar det ca 20 min i stekeovnen, så har man et godt varmt måltid i servietten.

Du trenger:
Hvetemel
gjær
salt
olje.

Fyll:
Tomatpurè
kjøtt, kylling, eller kjøttdeig
ost
løk

I tillegg kan du ha inn hva du øsnker, sopp, mais, rustne spiker og plumbo.
De to siste i meget beskjedne mengder.

Lage en pizzadeig, kjevle den ut og stans ut sirkler med et grytelokk. Fyll halvparten av sirkelen med fyll. Brett over og bruk en gaffel rundt kanten for å forsegle calsonen.
Stek på 220 grader til den er gylden. ca 15 min. La dem avkjøle og legg i fryseren.
— så har du varm og lettvinn mat underveis.

PS: det er mulig calsonedeig skal lages på en spesiell måte, og ikke slik jeg har beskrevet. Vet du hva? Akkurat det tar jeg fart og skiter i 🙂

Mann overbord !
– alle seileres skrekk. Da kan det være godt å ha en slynge som den uheldige kan tre rundt livet og la seg slepe og evt heise ombord.
Av restene fra stormseilprosjektet laget jeg en flytende slynge til dette formålet. Som flytemiddel brukte jeg et gammelt liggeunderlag som jeg klippet opp i ca 8 cm striper. Slyngen med flytemiddel er ca 150 cm lang, pluss stroppen som dere ser. Det er viktig at ikke slyngen er for trang, da blir den umulig å komme inn i. Med vest oppblåst er det enda mulig at man må tre den opp fra føttene. I slyngen skal jeg feste et flytetau.
Ved en eventuell MOB-situasjon kan slyngen slepes etter båten, mens man kjører i sirkel rundt personen i vannet. Idet personen får tak i tau eller slynge, slakkes farten ned, slik at personen kommer inn i slyngen. Så kan man evt bruke vinsjen og dra ham/henne inn. da slipper man farene ved å komme helt inntil en som ligger i sjøen. I høy sjø kan det være farlig og vanskelig. Hvis personen ikke lar seg dra inn, kan man feste flytetauet i en blokk på bommen, skyve bommen over rekka, og heise opp den skibrudne.
Og jeg håper at kveldens jobb er fullstendig bortkastet.Ferdipakket og klar til å henges på rekka (etter at flytetau er montert da)