Dag 1.
Starta fra Grilstad ved Trondheim i 11 tida og fin seilvind gjorde at vi dro opp umiddelbart. Egentlig gnakkerføre, men den kom opp først etter ei stund. Fikk seila såvidt forbii byen, da vind forsvant. Yanmarføre… Så kom vinden, midt i fleisen. Forrsatt Yanmarjobb. Det økte på til 18 m.sek på det sterkeste. Sola skinte imidlertid, så det gjorde ikke noe. Utrolig hvordan sola hjelper på inntrykket av en tur, selv om det blåser stokker og staurer.
Da vi nærmer oss Agdenes løyer det litt og da vi runder neset, drar vi opp genoa og storseil. Logger 8,2 knop på det beste, på kryss. Brukbart det. Vinden løyer og løyer og vi blir å be japsen om hjelp. Jepp svarer Yanmar San. Vurderer forskellige natt-havner og valget faller på borti Børøysund et sted. Og Børøysund ble det. Restaurant og greier og greier. Baillfeskbaill på restaurant er ikke hverdagskost for oss. Som regel blir det hjemmelaget i båten, men i kveld slo vi på stortromma. En liten spasertur før Italia-Tyskland fotbåll-EM. I morgen bører det videre sørover. Hå langt? Ja dæ fær vi sjå.

Inne i restauranten. Trivelig interiør og folk- god mat-

Karin hopper i land i Børøysund

Dag 2
Seiling fra Børøysund og et lite stykke mot Terningen. Så ble det vindstille….ei stund. Motvinden kom med endel styrke. Ca 14 m.sek sann vind. Stampsjø gjorde at vi slo ifra oss tanken om å komme nærme Hustadvika og la oss til i Mjosundet. To hyggelige seilere fra Haramsøya tok imot tampene. En liten spasertur før vi så Island ble banket av Frankrike 5-2.


Mjosundet med sine fine blomster og litt farlige landgang.

Dag 3.
Oppe før fuggel’n feis. 3.53 viste klokka da gårdsdagens kaffe ville ut igjen. Matrosen var litt kald av seg, så skipper Worse fikk forbud mot å åpne luka opp på dekk før hun var anstendig antrukket. Ei skive og kaffe til “nattmat”. Blikkstille på fjorden og en herlig morgen der vi får se sola titte over fjellet. Putrer mot Kristiansund og videre forbi Averøya og Hustadvika.
Ved sørvest-enden av Averøya kom det litt vind. Og det satte magen til lettmatros Midtsian pris på. Noen ganger kan havdønninger være drepen for en stommak. Både ingefær og akupunkturbånd ble testet, ikke noe hjalp. Vi krysset en gang slik at vi kom utenfor Svartoksen og satte kurs mot Stoplan. Da var seilene tatt ned og vi gikk for motor (Yanmar San), japsen som ikke har sviktet oss til nå. Magen til matrøsa ble bedre etter noen hemmelige grep og hun jaget skipperen vekk fra roret 😉 Rett forbi Bud ble det mere og riktigere vindretning og vi dro opp igjen fillene. 6-7 knop på kryss helt fram til Midsund. Mens de som kan slik, dro og shoppet matvarer ble det braset i i byssa og kjøttkaker i brun saus med ertestuing luktet og smakte godt etter 13 timer på sjøen.

Image Thumbnail Image Thumbnail
Image Thumbnail Image Thumbnail
Image Thumbnail

Nederst klubbhuset i Midsund

Rau i trynet som en tomat er straffen en skipper får for å nekte å smøre seg med solkrem fordi han smørte seg til ingen nytte dagen i forveien. Vel vel, etter mat besøkte vi nabo Thore Nilsen fra nede i bygda. (Follebu). Kaffe, kaker og is…og så kom Thore’s nabo her i Midsund. Jan Kåre er en yderst trivlig fyr, med et lunt vesen og artige historier fra et langt liv på sjøen.
Hjemme i båten ble det en stille stund på dekk (i dieselstank fra en lekkasje et sted i nærheten) før vi køyer.
Man burde legge seg tidlig når man er oppe tidlig, men slik ble det ikke dette døgnet. Fin solnedgang og en herlig dag er slutt.

Dag 4.
Midsund til Selje. Ca 12 timer. Etter en liten tur på Coopen for å sjekke at de ikke hadde lastestropper dro vi for motor sørover mot Ålesund. Litt før Lepsøya kom det seilvind og vi dro opp. Seilte til litt forbi Giske, da kom den rett imot. Pølsemat og påfølgende motor til Herøy. Opp med seil og vinden holdt til midt på Stadt. Siden sist jeg var her må de ha skøyta på Stadten, den var slett ikke så lang sist, og de har flytta Bukketjuvane lengre sør også….;-) Solbrent i dag også, solkrem er oppskrytt. Smurte meg i dag tidlig, men hjalp det? Nope.
Selje ble overnattingssted denne dagen. Fiskeboller på boks gjør seg når man er sulten.
Selje Kloster

Dag 5 (tru e)
Selje til Kalvåg, via Måløy.
Motvind, motvind og motvind. Gjorde klar storseilet da vi dro fra Selje etter å ha bunkret 114 liter diesel. 180 nm og 114 liter selv om vi egetlig ikke har seilt så mye som ønskelig. Seile i motvind går fint, men det går veldig seint. F.eks 6 knops fart, gir ca 3 knops framdrift i og med at man ikke seiler rett på målet, men i vinkel.
Da vi nærmet oss Måløy ble det forresten vindstille, så da sier det seg selv. Jeg var litt skeptisk til gjestehavna, men skal si at den er forandret siden Jørn Grønvold og jeg var her i 1999 og sammen med Knut Sundet i 2005. I 1999 var mr.Grønvold og heg på tur fra Bergen med en ny Viknes 770. Drømmebåten den gang.

I 1999 skjedde følgende:
Vi kom til Måløy og laget oss en gryte med masse fløte, spiste godt og drakk “ørlitt” cognac. Stadtpassering var nøye planlagt og vi la ivei, filmet litt på tur forbi øya Silda og tok sikte på bøya “Gamla”. Like før Gamla møtte vi et stort cruiseskip som virkelig fikk huska seg, og jeg turte ikke gå lengre ut. Selv om jeg egetlig viste at det hadde vært bedre. Liten kuling og store bølger ble for mye for meg. Jeg sa til Jørn, at nå ville gryta med fløten opp igjen. “Jeg skal tømme søppelbøtta, så kan du få den” sa han.
Det tror jeg ikke du rekker, sa jeg, rev fra ham bøtta og kasta opp. —- med ei hånd på rattet og andre hånd holdt bøtta, mens jeg spydde.
Overlevde da den turen også.

Så til dagens tur. Gjestehavna i Måløy er i dag veldig fin, med mange plasser og er innbydende og delikat.

Vi ruslet en tur opp i sentrum og kom til en virkelig godtebutikk for båtfolk. Karin kjøpte seg regnbukse og sydvest. Jeg var helt overveldet av utvalget og kjøpte ikke noe!!!
Tilbake i havna vekslet vi 15 ord med en trebåteier, spiste pølselunsj og dro for motor til Kalvåg. Kalvåg er et idyllisk sted, virkelig. Karbis med tilbehør til kveldsmat/middag. Etter middag ble det litt klargjøring og rydding til overfarten til Shetland. I morgen skal Jøran Hvitsand mønstre på og vi drar vest, hvis vær meldingen holder.

Dag 6.
Fraktetappe fra Kalvåg til Florø for å plukke opp 3.mann, Jøran Hvitsand. I Florø gjøres de siste og vitale forberedelsene. Lage fester til gummibåten og lage nistepakker.
Vi fikk stappa i Jøran noe høne, installert ham i båten, og dro utover fjorden. I regnvær og lite vind. Med kalesjen oppe har man begrenset utsikt, og jeg holdt på å teffe en “raublinker” ( sjømerke som viser hvor grunnen skal passeres). Bomma gudskjelov.
Ytterst utafor Florø kom det vind og vi dro opp seil. Ferden gikk fint vestover, med kurs 245 grader.
Nå liker jeg slett ikke å henge ut folk (jugekors) så derfor anonymiserer jeg de neste setningen. Etter en stund begynner ett av besetningsmedlemmene å skifte farve i ansiktet til motsatt solbrent. På spørsmål om han vil styre litt, fordi ansvar og gjøremål ofte kan dempe sjøsyke, kommer svaret: Nei, æ ska spy.
Ja ja, krabber trenger også mat, denne gangen høne og potetsalat. (Åsså den hjemmelagde potetsalaten da gitt).
Selv om sjøsyken hadde meldt seg, var det null klaging – og vi var alle enige om at å legge ut på storhavet til Shetland kanskje er litt i overkant.
Det gikk imidlertid ikke lenge før den andre av ikke-gausdølene også lider av samme hudfarvesyndrom. Hm, merkelig, genetisk?
Senere skulle det vise seg at det siste medlemmet av crew’et, lider av motsatt syndrom av den ikke-gausdølene gjør. Nemlig solbrenthet, på tross av oppmodninger fra nær slekt om å huske å smøre inn trynet med guffe, iiiisjhh. (Finns itte mye som æ så ækkelt som å gni trynet mæ slek)
I og med at 67 % av besetningen var lettere indisponert, ble det nattevakt på meg. Klarte å holde meg våken, med bittesmå unntak. Fin seilvind langt utover.
Vi forlater moderlandet.

Dag 7

Ny dag opprant og mannskapet var klar for tørn. Jeg fikk legge meg nedpå, men sov ikke. Godt å hvile likevel. Da vi ankommer Gullfaks i lett tåke, blir vi oppropt på Vhf og bedt om å endre kurs fordi vi har kurs rett på en plattform. Endre til rett nord eller rett sør, var beskjeden vi fikk. Vi tar 180 grader, altså rett syd. Så kommer en overkikkador på gullfaksfeltet inn på vhf og vil ha et ord ned i laget. “Vi har en lastebøye liggende der og der, og der er sikkerhetsavstanden 2nm….bla bla bla. Da gå vi syd for den da, sier jeg. Da blir han blid (ikke jeg)- 2 timer ekstra, i liten kuling, uten seil og stampsjø er ikke veldig trivlig). Omsider er vi på rett kurs, Jøran styrer skuta med stødig hånd og tanta som coach. Jeg prøver å sove litt, uten stort hell. Vi veksler på å sove og styre båten, og kun små hudforandringsproblemer oppstår. Der blir ikke spist stort, så vi har niste å ha med på jultrefesten på Betel i romjula.
Når vhf’n begynner med uttomlands språk dukker det opp flere plattformer. 1.2.3.4…ei hæil stroe. Folkene på disse plattfirmene er enten i sin dypeste søvn eller veldig fornøyd med Hvitsand/Braadlands navigasjons-skills. Jeg velger å tro det siste.
Natten faller på og Jøran og Karin holder roret, mens jeg atter prøver å blunde.

Dag 8
Vi har seilt så og si hele veien, med unntak av gullfakspasseringen. Det er spådd liten kuling i Lerwick på morgenen og vi vil reve begge seilen før vinden kommer. Da får vi ikke rullet inn forseilet. F…. Han så ramsalte inni h….. (Fyll inn det du tror passer)
Karene gå på dekk og får forseilet sikret ned i cockpit.
Motor resten av timene inn. Jeg hadde beregnet ca 50 timer på turen, vi brukte 36, iberegnet heftet ved gullfaks. Respektabelt det. Loggen viste 162 nm til landet kom fram og så plusser vi på en 12-15 mil til vi la til kai i Lerwick. Albertswarf heter det vistnok her.
Skilt på døra inn til havnekontoret. Nesten riktig skrevet til og med.

Nå har vi gått en fin tur i byen, og handla litt, spist et bedre måltid, delt ei flaske Prosecco, og her jeg sitter ser jeg den yngste av oss innspisere innsiden av øyelokkene. Han blir ikke alene veldig lenge om akkurat det.
– jau, åsså har vi hatt besøk tå immigrasjonsmydighetene. Lura på om vi smugla någgå, æill om vi sku smugle någgå hematt. Neiiiira, sa vi 🙂

Posering i Lerwick.

kvelds-ps.
For ikke å sovne stående dro vi på restaurant i kveld. Valget falt på en bitteliten lokal som heter Da steak hoose. Eneste man burde klage over der er at maten er for god. Tallerkner eksisterer ikke, kun serveringsfat, ett til hver. Å herreminskaper. Og til alt overmål bestilte jeg forrett. Hadde ikke mulighet til å spise min hovedrett, som bestod av gammon. Hvis du vil vite hva gammon er, får du google. Jeg fant ikke ut hva det var, men godt? Jaaa.

Dag 9. Kjøring i land med venstrekjøring.
I dag var planen å leie bil for å dra litt rundt. Jøran har kjørt i slike land tidligere, så det skulle bli en fornøyelse å være med en stødig sjåfør rundt om. I går kveld etter at jeg hadde bestilt bil, dro han i tvil om førerkortet hans lå igjen i Florø, i bilen. Øhhh, tenkte jeg og resten av tankerekken inneholdt ord som, nei -huff- shit og endel stor menge ord som ikke egner seg på trykk. Det ville bety at jeg måtte kjøre på feil side av veien, i en bil som mangler ratt der rattet burde sitte. Med et skadefro utrykk i ansiktet kunne han bekrefte at førerkortet lå i bilen. Jeg tilbød ham å fa fly til Florø for å hente det, med forslaget ble avvist. Ja ja, jeg fikk manne meg opp å vise at jeg ikke er en 70 år gammel nervøs dame bak rattet.Dagens redning på matfronten, i og med at vi ikke fant noen kafe eller kro.

Vi rusla bort til Bolts car hire og fikk møten miss “solstråle”. Ei berte som var redd ansiktet skulle sprekke hvis hun viste det minste tegn til munterhet. Hun skulle likevel ikke være med i biken, så vi stod det over. Fikk nøklene og en kort briefing før vi dro ut i den Shetlands trafikken. Første utfordring ble å komme seg ut på veien, uten at alle allerede nå skjønte at jeg var en klotskæille i slik trafikk. Jøran satt foran, på den siden jeg burde sittet, og leste kart, google og papirkart. “Nå kommer en rundkjøring”, sier han, mens mitt hjerte ikke stopper, men slår i revers. Øhhh, ja….øhhh… Vi kjører bort her da spør heg forsiktig. Jepp, svarer læremestern ved min side. Baksetet holdt munn.
“Og så en rundkjøring til her borte” sier han umiddelbart. Jeg svelger tunga, gulper den opp, biter i den så den ikke skal forsvinne ned firbi drøvelen på ny. Kommer meg ut på hovedveien og det går i sakte fart bortover. Lite trafikk gudskjelov, det bør Shetlendere være glad for. Speedometeret viser jo ikke engang farten i km/t jo ! – miles per hour står det.
Første stopp er Scalloway. En hyggelig plass med museum og en liten borg fra ca 1600 tallet. Vi tar runden i museet og shopper litt souvernirer. Borgen blir også besøkt.
Ut på veien igjen. Begynner å bli litt tryggere nå.
Neste stopp i tåke ble Sandness og Hexter. Der så vi på dønninger komme innover og surfere som lekte seg i bølgene i det de brøt. Shetland har et landskap som jeg kan like. I mitt neste liv vil jeg bli tømmerhogger på denne øya, evt som pensjonist. Ikke et grantre, eller annet tre/vegetasjon høyere enn 20 cm. Går du deg vill i skogen her er det bare å reise seg opp og orientere seg.
Etter Sandness ble det Walls og Dale. Da begynte vi å bli sultne og vi så etter en cafe. Ingen kafe å oppdrive, men en kolonial hadde åpent, så da handla vi groseries her. Kaku og pålæigg. Maten nøt vi på en skrent hvor vi ikke turte gå ut fordi endel terner hadde unger og viste aggresiv oppførsel. Eutter mat ble vi alle tøffere og gikk ut av bilen, en kort spasertur og videre ut i trafikken. Her var det kun en bilbredde og mang passing points, møteplasser. Det går smått med mørner’n i trafikken og bekreftelsen fikk jeg i flere former. Når man kommer inn i tettbebyggelse og ser hva farten skal ned til, og jeg kan gi på for å komme meg opp til den grensen, er en måte. Den sndre er når to biler ligger bak og jeg omsider slipper dem forbi, sier kartleser at det var to 70 år gamle damer på søndagsturen. Når så mora til de to kommer like etter og også vil forbi er den tredje.
Via Brae og noen andre steder returnerer vi til Lerwick. Hvordan det gikk da vi skulle fylle diesel, går vi forbi i stillhet. Nå skal vi på pøbb.

… Og det var 40 meter fra brygga. Sleit oss igjennom ca 90 min med kjedelig fotball. Så skjedde det litt og min favoritt vant. 10 meter ved siden av pøbben solgte de fish and chips og det hadde vi lyst på. Ingen gastronomisk opplevelse desverre. Lille London sin i Trondheim er bedre etter min smak.
Kosa oss som best vi kunne ombord til klokka nærmet seg 1. Sjekket været for morgendagens seilas mot Stavanger. Den lover godt både på grib-fila og yr.no. Kursen er stukket ut, forhåpentligvis utenom plattformer. Noen av mannskapet gruer seg litt til overfarten, krabbene i nordsjøen gleder seg. Jeg håper inderlig at vi skuffer dem.

Dag nr ett eller annet.
Dro fra Lerwick ca kl 1 på dagen. Tåke og motvind til vi rundet fyret på sørspissen. Opp med seil og det gikk fort. Utpå dagen lettet tåka og den tok vinden med seg. Motor…. Dagen ble til natt og ingen av besetningen følte seg så i overskudd av mageinnhold at krabbene fikk noe. Flott:-) Karin var litt uvel utpå morgekvisten, men ellers gikk det veldig fint. Passerer null-nullmeridianen uten at vi ser noen stripe inntegnet i vannet. Utpå tirsdagen kommer det medvind, men tungsjøen er såpass kraftig at seiling blir vanskelig. Seiler noen timer, men gir opp til slutt. Motor innover.

Mens vi speider etter land er det tid for ettertanke og turen blir mere og mere vellykket jo nærmere vi kommer Norges kyst. Havhest og havsule har kretset rundt oss under begge overfarter og lundefugl tar et siste dykk for liksom å si takk for hyggelig selskap. Det er vi som skal takke. En nydelig halvmåne dukker opp bak ei sky idet vi i mørket sklir inn mot Haugesund, en taubåt antoper oss og spør om lanterna på slepet virker, vi bekrefter, spør samtidig om det er ok at vi passerer om styrbord.
Trøtte legger vi oss utenpå en annen seiler, der frua er ute og gjør siste ryddeinnsats før leggetid. Klokka er 00.00.
Setter båten i fri, den rister veldig og stopper. !!!!! Fanken, her skjedde noe. Jeg kan ikke begynne å feiksøke i natt, er altfor trøtt. Det blir en dusj, en akke, en øl, litt laks, rømme og flatbrød.
Det siste jeg hører er Jøran som pumper ut vann fra dusjen…zzzzzzzz

Onsdag.
Første tanke er: motor-trøbbel. Fortelller nabobåten om lyden og han sier:hlres ut som motorfeste. Han hadde rett. Egg og bacon og deretter sier Jøran farvel. Itte mye læven mæ dæinn gutlarven. (Skrevet på gausdøl, for det skjønner han ikke, selv etter et intensivkurs) 😉
Trivelig å ha med en slik fyr. Så putrer vi sørover i Karmsundet på tur til Røyksund nekaniske. I sol og herlig temperatur.
I Røyksund, et idyllisk sted, treffer vi eieren av et lite verksted som er veldig vennlig. Han har ikke tid til å skru, men det gjør vil selv da. Demonterer den motorlabben jeg mener er ødelagt, og løsner de andre. Bruker lånt talje og diverse og heiser opp motoren litt. Pøhhh, alt er i orden jo ??? Hva fanken gjorde vibrasjon i hele skuta da? Fyren fireslår at det kanskje er noe i propellen. (Tau f.eks) Jeg får ikke det til å rime med at den vibrerte når den stod i fri, men tar i bruk kjøp fra Aliexpress i Kina, våtdrakt og tilbehør. Hopper i sjøen og spreller som en makrell innunder. Joda, noe sitter på propper’n. Etter ca 5 sek må jeg opp å ha luft. Kondisen er på topp ja. Etter alt for mange turer ned under båten har jeg fisket opp deler av ei teine. Monterer igjen motorlabber, liten dusj ig off we go. Etter 30 meter hører vi klakkelyden fra under båten. Den vi hørte i dag tidlig og hadde glemt rundt alt styret med ristinga. F….. igjen. Burde snudd, hopper i vannet og sjekket roret. Der sitter nemlig blåsa som hører teina til, tror jeg. Da har vi snart komplett utstyr for krabbefangst.
Vinden fra Hugesund til Stavanger er ypperlig. Liten kuling midt i anus. Kun forseil og 6-7 knop. Inni byen skal det være en marina med 41 plasser, en er ledig, men ligger så knotete til i vinden, at vi gir opp. Kjedelig å snakke gausdøl når man herper andres båt. Vi vurderer litt forskjellige havner og lander i Stavanger seilforening-havna. Æingelsk kåttlett tæ kvæillsmat. Mæ litt attåt, neira Jøran, itte akevitt 🙂
I morgen blir det nytt dykk under, for å fjerne blåsa fra reina, lunsj med Siseel og Martin Hermansen, og ny gast ombord. Velkommen Hege 🙂

Torsdag.
Etter en natt med masse tullete drømmer ble det frokost på dekk. Egg karbis og bullar med skive attåt. Vinden blåste enda friskt, men tempen var fin. Tydelig at vi er i “syden”. Gikk en tur for å finne et sted å slenge kaipenger, men uten hell. Firmaet som eier brygga har tatt ferie:-)
vi rusla bortover et idyllisk boligfelt på Grasholmen, og spør en fyr om han har tlfnr til taxi. Mørner’n syns det ser langt ut å gå. 51909090 er svaret, men det går busser ofte da, sier han.
Oppe på bybrua står busskuret og neste buss kommer om 7 min. Vi begynner å rusle. På Bysiden ser vi ned på alle husene der vi går, 30 meter over havet og bakken… En trøtt Stavangermann kommer ut på balkongen i øverste etasje på huset, iført kun rød truse strekker han seg litt, snuser på været og går inn.
Vi svinger av brya og går mot sentrum. Prøver å orientere oss slik at vi finner tilbake.
I byen er det stint av folk. 9000 turister fra to store cruiseskip er ute og sjekker byens tilbud. Vi har god tid før møtet med Sissel og Martin på kulturhuset. Turen innom Vaux galleri koster oss 290 kr, men kunne lett kostet noen tusen hvis vi ikke hadde måttet bære på kunsten hele dagen. Virkelig mye fin kunst, både bilder og skulpturer.
Å treffe Lionsfolk er alltid hyggelig, Sissel og Martin er ikke noe unntak. De inviterte til lunsj på gresk restaurant og vi storkoser oss.
Etter lunsjen rusler vi ned til Fiskepiren for å møte Hege, som kommer med fly. Endel forsinket kommer hun og vi legger fram forslag om å gå på hermetikkmuseet før vi drar innover Ryfylkefjordene. Hermetikkmuseet ligger samme bygning som min farfar Ommund Braadland og hans bror John drev harmetikkfabrikk for omlag 70 år siden.

En reketråler på brygga blir besøkt og vi kjøper (altfor mye) reker, en loff og går til båten. Hege får valget mellom reker og spaghetti til middag…..øhh hva valgte hun?

Turen fra byen til Fogn går kun med vindens hjelp, i frisk bris. Inne i bukta ved Holmen der min farfar og senere far hadde hytte, tar vi ned seilene. Ligger en stund rolig og bare ser og kjenner på denne fordums perle og gode minner. Noen blir litt andektige faktisk. Perle er den forstatt, men ikke i vår families eie.
Putrer innom Eidsvåg, titter på hyttene til Pedersen og Enervold, mimrer litt i hodet og svinger langs med Holmen en siste gang før vi drar til nattens havn på Judaberg.
Meny: Reker og hvitvin, små små reker. Gode på smak, men arbeidsomt å spise. Ypperlig slankemat, fordi forbrenningen går hurtigere enn man klarer å pille og spise rekene.
Vi tenner ei parafinlykt som henges opp under kalesjetaket og har en riktig fin sommerkveld sammen.