Etter å ha vært båtlaus ca ett år, nle det for mye å forlange at vi ikke skulle handle en seilbåt igjen. Etter mye reising og kikkeing på diverse båter, noen brukbare -andre nesten vrak, falt valget på en Beneteau Oceanis Clipper 473. 47 fot hørtse mye ut, og jeg må vel tilstå at jeg lå søvnløs natta før vi skulle hente den. Datter Ina kjørte oss til Bergen, der båten lå. En nabo kunne fortelle at båten nok ikke var mye brukt de siste årene. Når vi besiktiget båten var “vasking” i full gang, men det viste seg å være kattvask ja. Vi tre vasket i 5 timer før vi endelig syntes det var noenlunde tiltalende å ta kveld i køya. Ina dro hjem dagen etter og vi fortsatte jobben med å gjøre båten sjøklar. Vi hadde kjøpt med endel utstyr, deriblandt ny kartplotter. Dette skulle senere vise seg å være et klokt kjøp. i det den gamle holdt i ca 24 timer før den blacket ut. Vi kjørte for motor til en båtforhandler sør for Bergen. Der overnattet vi til mandag morgen og ble vekket av en eldre herremann, som kunne fortelle at det ikke var lov å ligge der. Da vi fortalte at vi skulle inn og svi av noen tusen, ble det stille – ham beklaget og sa at det slett ikke var meningen å jage kundene vekk.
Vel, det ble mye reaparsjoner underveis. Vhf funket ikke, Webastoen hadde endel “nykker” osv. Det er vel lettere å nevne det som ikke var defekt enn å ramse opp alt. Motor og gear virket ok, noe som viste seg å stemme. Nervene for å manøvrere en så stor båt viste seg å være ubegrunnet. Den er helt nydelig å legge til kai med. Ikke så kilen som vår gamle 36 foter.
Vinteren har gått med til lage nye puttrekk for salong, samt ny kalesje.
Da vi kjøpte bruktbåt viste det seg at putene var litt skitne. Under et besøk på Tau sommeren 2019 ble trekkene tatt av og vasket i båtforeningens vaskemaskin. Trekkene ble etter vask først lagt ned i salongen for tørking, men senere flyttet ut, slik at de kunne tørke fortere.Etter en liten tur på land, skulle trekkene monteres og da oppdaget vi at ett trekk var forduftet. Sikkert blåst på havet. Javel, trekkene ble allikevel ikke helt rene, så nye trekk stod på arbeidslisten for vinteren, Stoff ble bestilt hos Lillestrøm sysenter, forøvrig et godt firma, som svarer på e-post innen et par dager. (Noen firmaer svarer nemlig aldri på e-post). Vi sprettet opp de gamle trekkene med en slik spretter som følger med symaskina og en skarp skalpell. Vi kjøpte en plastplate for å skåne spisebordet (burde vært treplate), og brukte en elektrisk taukutter ofr å kutte de nye delene. Spenningen var stor da vi skulle prøve de nye trekkene. Joda, de passet de, faktisk, jaggubetterdè. Janome Easy-jeansmaskina gjør jobben. Nå står ny kalesje for tur.
English:
New covers for the sofa.
When we bought a second-hand boat, it turned out that the pillows were a little dirty. During a visit to Tau in the summer of 2019, the covers were taken off and washed in the boat association’s washing machine. The covers were first laid down in the salon, but later moved out so they could dry faster. After a short trip on land, the covers were to be mounted and then we discovered that one cover had been disappeared. Probably blown at sea. Indeed, the coverss were not entirely clean, so new coverss were on the working list for the winter, Fabric was booked at Lillestrøm sysenter, incidentally a good company, which responds by email within a few days. (Some companies never respond to emails). We popped up the old covers with such a knife that comes with the sewing machine and a sharp scalpel. We bought a plastic plate to spare the dining table (should have been wooden plate), and used an electric rope cutter ofr to cut the new parts. The excitement was great when we were going to try the new covers. Sure, they looked great, in my opinion.
Det gikk vel omtrent 2 måneder fra vi solgte båten Ariel, til jeg en dag ved middagsbordet sier lavt ” Jeg savner seillivet jeg”
“Jeg også” lød det mellom koteletter og surkål på andre siden av bordet.
Ja ja, så var det ikke nok å ha aluminiumsbåt som fiser over vannet i 40 knop
Da blir det finn.no igjen.
Så en dag kommer båten. En Najad utebfor Bergen. Langkjølet og fin. Avtalen er å se på den i løpet av helga. Fredag ringer fordømrade me selgeren og sier at båten er solgt. Grrrrrrr. I ren desparasjon drar vi til Moss for å se på en nesten maken, med unntak av vedlikeholdet og tilstand. Sjelden har jeg sett en så “nedsarva” båt. Madammen ble kvalm av diesellukta i salongen. Mye jobb, så hadde det blitt båt av den, men løse rekkestøtter tilsier at det blir for mye.
Ny leting, Bavaria, Hanse, CR, valgene er mange.
Hva det blir får tiden vise.
Og der sluttet radaren å virke. Helsike, hva gjør vi nå? Ja ja, det var dagslys og sikt på over neste blåne, så til og med jeg burde klare å komme til land uten radar. Bra det ikke skjedde i tykk tåke eller ei mørk natt midt i skipsleia. Når slike ting oppstår går mitt hode direkte i “verstefall” modus. Det vil si, jeg regner med at det er den komponenten som sitter vanskeligst til, som har røket. I dette tilfellet, selve radaren høyt oppe i masta. Et kjapt søk på ettet anbefaler å bruker svenskeknappen. Skal aldri mere si et vondt ord om svensker – det virket 🙂
Planen var å dra til Ryfylke for der nede var klimaet meget tiltalende. Vi hadde gledet oss som unger til jul, siden februar. Fyllte opp skuta med vått og tørt og la i vei. Seiling utover mot Agdenes, litt forbi står vindexen der den pleoer, midt i mot. Etter noen timers stamping legger vi oss på Hellandsjøen. En dag går og vinden har ikke skiftet retning eller løyet. Vi tar en ny natt her. Dagen etter ser det bedre ut, noe som viser seg å være feil. Vi stamper oss videre.
Allerede nå er vi på etterskudd for å komme til Stavanger. Vi besøker diverse havner og bestemmer oss for å snu i Haugesund. Gubben på Røyksund mek verksted må trå hjelpende til og tette sjøvannspumpe. Den holder helt til vi passerer Trondjem på tur inn etter endt tur. Mange nye og noen gamle havner ble besøkt. Ei natt på svai er mindre enn vi ønsker, men det kommer flere muligheter
Nød lærer naken kvinne å spinne. Vel, naken er jeg kun i badekaret, men kreativiteten får et blaff innimellom. Juksehjul koster 2.5 k på shoppen, og jeg tenkte at det går kanskje an å lage et selv. To rustfrie talkerkner og en skroggjennomføring til 50 kr på Biltema pluss litt fra hylla, og vips der var hjulet. Nå mangler jeg kun litt rustfritt flattjern som skal bøyes til feste. Hvordan det funker får vi se, men i verste fall er det 100 kr ut av vinduet, og det er moroa ved å lage noe verd. En kommode til dattra har nå kun tre stetter, det fjerde er i bruk som sveiv og låseanordning på hjulet.
