Blog millersailing

Yanmaren går ikke rent på full fart. Skiftet dieselfilter og oppdaget at filteret er vridd. Kan det være grunnen? Min teori er at akkurat det gjør gjennomstrømmingen for liten.
Med hjelp av to oljefiltertenger ble nytt filter satt inn. Hm, ingen forbedring. Suges det luft inn? Alle klemmer blir dratt til – ingen forbedring. Opp med madrasser for å dra til den klemma som sitter på tanken…dævven, det er et filter til!!!!
He he, skiftes ved neste anledning. Og da, da må det vel bli bra.

PS.
Det var nok ikke vridd filter som var grunnen til at motoren gikk ned i turtall på full fart. For å se etter eventuelle lekkasjer på slangene fra tanken, løfta jeg opp puter og dro til klemmene på alle koblinger…. men hva er det jeg finner? Joda, det er jo et stort dieselfilter også, neppe skifta siden båten var ny. “Klotskæille” som ikke tenkte den tanken. Nå er det nytt “storfilter” også, så DAA må det vel jaggu bli bra.

At man ikke knyter revelina godt nok fast rundt bommen blir noe skit. Mye banning er en av følgene. Mye tankearbeid og træl andre.
Vel, jeg måtte skru av bomnokken ved hjelp av lånt redskap. Og siden dette skjedde i Dyrvik på Frøya, ble det Inge Burøy som stod for utlånet.
Inni bommen er det to blokker som sleider ut og inn, denne ble fisket bakover ved hjelp av kloakkstakefjær og båtshake. For å få tauet igjennom tredde vi stakefjæra igjennom bommen og dro ei trekkesnor igjennom. Knyttet fast revelina og dro den på plass. Litt knotete å få revelina rundt de blokkene den skulle, men den gikk.
Og nå håper jeg skipper har lært å knyte.

I år ble det flere langhelger i mai, noe som passet bra for seilturer. Vi har båten liggende på Grilstad Marina, en helt ny super marina, like innefor Trondheim. Det gjør at det blir lang transportetappe hvis man vil ut på storhavet.
En dags seiling ut til Hasselvika er passe. Hasselvika er en idyllisk havn på andre siden av fjorden for Agdenes.
Denne turen ville vi imidlertid ligge på Storfosna. Karin har ikke lagt til kai singelhanded enda, så på tur inn spurte skippern om hun ville prøve det nå. Nei, var svaret, men ikke mere nei enn at med litt overtalelse ble svaret ja.
“Men da må du hoppe i land med tauet” sier hun.
Nei, svarer jeg, du skal gjøre absolutt alt selv.
Jeg vil at hun skal lære å ta båten både ut og inn av havn helt selv. Godt av sikkerhets og selvtillitshensyn. Skulle noe skje med “popeye” så er det gidt å vite at hun behersker båten til fulle.
vel, hun tok roret og tøffet forsiktig rundt moloen….men der…lå en annen stor cruiser og okkuperte hele gjestebrygga.
Videre til Knarrlagsund da, ble vi enige om. Frøya og Dyrvik er helgens mål, og sigende gjennom Knarrlagsund blir vi enige og å fise forbi og rett til målet. Utover mot Frøya skulle det seiles med to rev, og under heising oppdager jeg at revelina blir veldig lett. Fanken!!den har løsnet og jeg drar hele skiten ned i cockpiten. Ser for meg en helsikes jobb for å få tredd den tilbake. Rundt blokker og ikke minst gjennom bommen…?
Hvordan i helsike skalvi klare det. Et forslag om at Karin, som er minst, kan krabbe igjennom bommen med lina, blir avslått. Ja ja, planen var riktignok å fikse diverse på turen, sying, skifte dieselfilter igjen, slik at motoren mikke lugger på full fart osv. Her blir det mere jobb.
Etter 10 timers tur klapper vi til kai, med skipper ved roret.
Noen fine dager på Dyrvik, med jobbing, fisking og litt spasering på land.
Siste overnattingshavn blir bestemt til Hasselvika og da SKAL Karin til pers med tillegging.
Somforberedelse til den historien, må legges til at hun vanligvis slett ikke lar seg stresse av noe. Alt hun gjør foregår i rolig kontrollert tempo. Nå kunne jeg derimot spore en smule stressethet ( og småflirer for meg selv).
Jeg overlater roret til matrøsa og vil gå rundt pidestallen.
“Ikke gå noe sted!”
Neida jeg er her jeg. – hvirdan vil du legge til da? spør jeg.
“Jeg bakker inn” sier hun.
Greit sier jeg og ser at stressnivået øker.
Hun bakker rolig og kontrollert inn og legger styrbord side lett inntil brygga. Og det er da stressnivået får sitt klimaks.
“Æ HOPPE” sier hun krummer ryggen og skyter i vill fart over rekka og inn på brygga.
Jeg setter motoren i forover og vi unngår det bittelille rykket vi ville fått i tauet.

AT jeg ikke filma.