Blog millersailing

Så kom påsken endelig og det skulle fiskes full fryseren (helst). Turen gikk til Skjørafjorden, for der er det noen ganger masse å hale opp. Vi dro tosdag morgen og putret for motor i motvind det meste av turen. Dvs, uti fjorden dro vi opp genoaen og seg sakte utover. Plutselig hørte jeg noe på VHF’en, men enset ddet ikke – sjelden det er meg de vil noe. Nytt anrop: Ariel Ariel… Ariel svarer, sa jeg. Dette er hurtigruta og vi passerer deg om syv minutter, hvilken side ønsker du at vi skal gå på? Øhhhh, det må nesten du avgjøre, var mitt svar. Da går vi på babord side, så får du seile i fred. Takk repliserte jeg.
Maken til hyggelige folk, tenkte jeg og var litt forlegen. Jeg la Ariell 10 grader til styrbord og slapp dem forbi.
Noen fine stunder i løpet av påsken

Vi kom til Stokkøya i det det ble mørkt, og derfor la vi oss på båtforeningens marina. Kjempefint sted. Hadde ment å gå til Kuringen i Stokksundet, men det fristet ikke i mørket.
Dagen etter stoppet vi under brua og dro en stor torsk, middagen var sikret. Vinden gjorde imidlertid at det var håpløst å ligge stille, så vi dro inn i Skjørafjorden. Der pleier det å være noenlunde, med fjell på alle kanter, men ikke i dag. Retur tilbake til Kuringen, med litt prøvefiske underveis. Null utbytte.
Fersk torsk er noe av det beste vi vet, så stappmette gikk vi til køys.
Neste dag var det tur for hjemreise etter en liten stopp på Stokkøya og besøk av datter Hege. Sørover var det 10-12 m/sek i vind og vi dro opp. Grudde meg faktisk litt, siden det ikke har vært noe seiling i vinter. Det gikk imidlertid veldig bra, og vi begynner å få taket på skuta. Karin rever alene, styrer alene og vi skjønner begge mere og mere av seilingens hemmeligheter.
Neste post på programmet må bli litt sikkerhetsøvelser. Det hjelper lite å kunne det i teorien, hvis amn feiler i “pjaksis”.
Påsekaften ble feiret med lammerlår og improviserte fløtegratinerte poteter. “Tru vi æt øss uttur båta snart”. Begge liker god mat og det er ikke mangelvare ombord hos oss.

Øverst: På tur innover Trondheimsleia. Har nettopp løyet etter 18 m/sek vind, rett i mot.

Nederst: Karin klar for landgang på Rauberg, Stadsbygd, Sandbakken Marina.

Siste dag ble vi “tvunget” til å seile helt inn til Grilstad, pga dieselmangel. Ha ha, mangle diesel på en seilbåt du liksom, skal man ikke seile hele tiden da — joda.

Vi har funnet ut at det er endel ting vi trenger til sommerens, for oss, langtur. Overleveningsdrakter, flåte og stormseil/tryseil.
Sikkerheten har alltid stått i høysetet, og når jeg leser om havarier og ulykker/nestenulykker på sjøen tenker jeg alltid: Kunne dette skjedd meg? Hva har jeg gjort for å unngå at slik hender? Hva slags utstyr og kompetanse kreves det for å unngå lignende? Ofte kommer jeg til at vi har det nødvendige utstyret og teoretisk kompetanse, men noen ganger så lærer man litt og kommer fram til at ting bør gjøres.
Da jeg skiftet fra motorbåt til seil, og det meldte seg lyst til oversjøisk fart, så meldte jeg meg på sikkerhetskurs for å plukke opp litt lærdom, kjøpte noen bøker og lastet ned ei kjempefin bok på Ipadda mi. Bøkene er på engelsk, men med dictionary, så skjønner man det meste.
Nå er det altså utstyr det konsentreres om. Den første overlevningsdrakta kom i posten i dag. Kjøpt brukt på Finn.no for en tusing. Da står det igjen å finne ei drakt i mindre størrelse til Karin.
Syprosjektet med kalesje gav mersmak og jeg planlegger å sy et stormseil/fokk også. Undersøker på E-bay angående stoff til seilet. I følge stormlitteraturen kan jeg bruke enten 6 oz eller 8 oz dacronduk. Jeg hadde tenkt å gå for 8, men det finnes ikke på E-bay. I og med at jeg tenker å sy en storm.bag type, som går rundt forstaget og dermed blir dobbel, så holder det vel med 6 muligens. Jobber med saken 😉
Jeg kunne også tenkt meg et Lifepo4 forbruksbatteri, jobber også med å finne et til en vettug pris. Her på berget koster det 7 lapper, og med mitt grådighetsinnstiknt inntakt, så leter jeg etter noe rimeligere.
Flåter finnes det også drøssevis av på Finn, men felles for de fleste er at de har ikke vært inspisert det siste årene og dermed må man koste på 4-5 lapper for dette. Fant en da, som var nesten ny, men selger ville ikke selge likevel, så da så.
Så mens termometeret viser minus 24 grader her i bygda, sitter jeg inne og fyrer i ovnen, og koser meg med planlegging.

For et par dager siden kom det seilduk fra Junaiten. Jeg bestilte “plenty” slik at jeg har noe til overs – eller til tabber i prosessen. Mente jeg hadde betalt alt, men måtte ut med 900 kr i moms og fortolling. I dag er det lørdag og “fri”, så da passet det å begynne arbeidet. Dvs, jeg har gjort mye hodearbeid før – undersøke hvordan det skal syes, trådkvalitet, forsterkinger, innfesting osv. Så var det målene da. Etter endel leting fant jeg ut hvor høyt seilet skal være samt vinkler-.
Seilet blir et Storm-bag type seil. det vil si at seilet egentlig er dobbelt. Det legges rundt forstaget med rulleforseil og heises ved hjelp av genakerfallet.

Spisebordet ble for lite, selv i uttrukket tilstand. Stuegulvet gjør nytten. I løpet av et par timer hadde jeg kuttet alle hoveddelene. Jeg vil bruke 5 cm overlapping med 3 sømmer. Forsterkinger ved fester blir antageligvis 5 lag duk. Duken er forøvrig 6 oz. Litt annen struktur enn jeg hadde forventet, men det er da vitterlig en Dacron-duk.

Ferdig, men ikke utprøvd enda. Har endel å teste og prøve ut til våren.

Snøen ligger metertykk her i innlandet og man lengter til ny seilsesong. Gira som jeg er på seiling, så går mye av fritida med til å tenke og praktisk forberede seg til våren og sommeren. I vinter har syprosjektet vært hovedaktivitet. Stormseil av typen Storm-bag. Dvs dobbelt seil som legges rundt rulleforstaget. Når jeg har fått de siste delene til seilet skal jeg legge ut et bildde av “verket” her.

Første tur denne våren blir antakelig en fisketur nrdover langs kysten, fra Trondheim. Må fylle opp igjen torskeskuffa i fryseren. Kjekt å ha litt på lager, men ikke store mengder.